Samtidig er de tunge blitt enda tyngre.

I den ene enden av skalaen finner vi de overvektige tenåringene, som ifølge flere undersøkelser er blitt stadig tyngre de siste tiårene.

Men den nye undersøkelsen, som skal presenteres i nettmagasinet BMC Public Health denne uka, viser at det er endringer også i den andre enden av skalaen. De tynneste ungdommene er tynnere enn de som veide minst på slutten av 60-tallet.

– I tidligere undersøkelser er søkelyset blitt rettet mot de overvektige, som stadig blir tyngre, mens vi også har tatt for oss forekomsten av undervektige. Det viser seg at problemet er like stort når det gjelder undervekt, forklarer forsker og psykiater Sigrid Bjørnelv ved NTNU i Trondheim, som også har arbeidet med spiseforstyrrelser i mange år.

Tyngre og høyere

Bjørnelv og flere andre forskere ved NTNU har studert høyde, vekt og kroppsmasseindeks (BMI) hos vel 6.700 14-18 år gamle ungdommer som deltok i UNGHUNT-undersøkelsen fra 1995-97. Disse dataene har de sammenlignet med opplysninger om over 8.000 tenåringer i den samme aldersgruppa som ble samlet inn 30 år tidligere, i perioden 1966-69.

Ifølge undersøkelsen økte høyde og vekt hos både jenter og gutter. Når det gjelder BMI, altså vekt i forhold til høyde, økte den bare hos guttene.

Stabil BMI

– Vi har funnet at gjennomsnittlig BMI ikke har økt hos jenter i aldersgruppa 13-17 år, bare for 18-åringene. Det må bety at for det store flertallet av jenter, er gjennomsnittsvekta den samme som for tretti år siden, sier Bjørnelv til NTB.

Bjørnelv understreker at funnene krever videre studier, men at de viser hvor viktig det er å se på hele spekteret, ikke bare den øvre delen av skalaen.

– Tidligere undersøkelser har presentert enkelte tall som gjelder undervektige, men de har ikke analysert dem. Vi har ment at det er like viktig å se på forekomsten av undervekt som overvekt, sier Bjørnelv. (ANB-NTB)