Halvveis opp til hytta vår har vi en fast rasteplass med fin utsikt over Trondhjemsfjorden. I generasjoner har det idylliske stedet blitt kalt Kvikk lunsj-plassen. Nå må endring av stedsnavn opp til høring i familierådet.

Siden starten av 1900-tallet har Freias sjokolader gått hånd i hånd med nordmenns gode grunner til å fortære de. Kvikk lunsj på tur, M og Toffin på kino og Twist til jul. Og et lite stykke Norge på luringa, selvsagt. Sjokoladevanene har overlevd overgangen fra anorakk til Gore Tex, to verdenskriger og overgangen til amerikanske eiere i 1993. Det store spørsmålet er nå om Freia overlever boikotten fra norske bedrifter, etter at eieren Mondelez havnet på ukrainernes svarteliste som krigssponsor.

Lørdag raste det sammen for sjokoladeprodusenten da det ble kjent at både SAS, Norwegian, Widerøe, Strawberry og Den norske turforening boikotter selskapet. Det svenske togselskapet SJ, hotellkjeden Classic Norway Hotels, Norwegian, Elkjøp, Norges Fotballforbund (NFF) og Toppfotball Kvinner har også kastet ut Freia. Stortinget vurderer kantinemenyen og lokalt har arrangørene av Hell RX uttalt at de ikke kommer til å selge produkter fra Freia under helgas arrangement.

Det ser bekmørkt ut for fabrikken på Rodeløkka i Oslo. Mandag gikk imidlertid Bunnpris ut og sa at det ikke var aktuelt for matvarekjeden å boikotte Freia. Rema 1000, Norgesgruppen og Coop Norge sitter på gjerdet.

Selv om Freia har havnet i søkelyset i dette tilfellet, er det strengt tatt veldig mange varer som burde vært boikottet om bakgrunnen er at de eies av selskaper som ikke har trukket seg ut av Russland etter krigen. Da kan både Oreo-kjeksen, Philadelphia-osten, Ritz-kjeksen og O'Boyen ta seg en bolle. Selskapet Procter & Gamble er også på svartelista. De står bak merker som Pampers, Always, Oral-B, Braun og Gillette.

I media kan du lese saker om Kvikk lunsj-skam og økonomer som mener at boikotten er selektiv og lite prinsipiell. Dersom man skal boikotte ett selskap på svartelista, hvorfor ikke boikotte alle? 29 selskaper står på ukrainske myndigheters svarteliste. Samtidig har forskere og frivillige it-utviklere ved handelshøyskolen i Kyiv laget en egen liste med 1300 virksomheter med flere kjente merkevarer.

De ansatte i Freia står i en urimelig situasjon. Det hjelper ikke at sjokoladen er produsert i Norge. Omdømmet har fått seg en solid knekk og så lenge det er snakk om sjokolade er det en enkel boikott å foreta for de selskapene som har satt ned foten. Det er heller ingen stor kostnad for min familie å gjøre en navneendring fra Kvikk lunsj-plassen til Troika-tua eller Stratos-steinen.

Men det kan bli travelt om man skal følge prinsippet om å boikotte alle selskapene som ikke har trukket seg ut fra Russland, og om man skal ta hensyn til alle virksomhetene på Kyivs-lista. I mellomtiden ligger presset på Freia som i verste fall går dukken selv om Mondelez forblir i Russland. I beste fall kan Mondelez presses til å trekke seg ut dersom boikotten blir massiv nok. Men da bør prinsipielt de neste selskapene stå for tur. Med eller uten Kvikk lunsj.