Den gamle skytebanen på Langstein virker som en magnet på storviltjegerne i Midt-Norge. Hit kommer de langveis i fra for å skyte på papirfigurer av elg og bjørn. De skal ta jegerprøven. Elgjakta nærmer seg, og hver onsdag ettermiddag åpner Langstein sportsskytterlag portene på standplassen for å slippe til skyttere som skal opp til jegerprøven.
Nylig var det igjen kø av jegere som ville teste skyteferdighetene foran høstens storviltjakt.
– Men det finnes da mere moderne skytebaner enn den på Langstein. Hvorfor i all verden strømmer jegerne opp til Øvre Langstein for å avlegge skytterprøven?
– Det er miljøet, sier Arnfinn Dullum fra Stjørdal.
Han reiser seg etter en ti-skuddserie som satt så bra at det ble jaktlisens av det.
– Det er miljøet, sier også Per Roger Hagen.
– Vi bor i Trondheim, jakter i Snåsa, men tar jegerprøven på Langstein.
– Det er miljøet, gjentar Johan Petter Bye.
Det var han som fikk ideen om en jegerprøve for bjørn.
– Det er nok miljøet, innrømmet til sist leder i Langstein sportsskytterlag, Kari Bye, som sjøl er ivrig elgjeger.
Hun er bare så vidt synlig bak kaffekokeren, vaflene og syltetøyet som hun selv har produsert.
Her er det selvbetjening.
– Hvorfor slik tilstrømning?
– Vi prøver å gjøre disse oppskytingskveldene litt koselig, sier Kari Bye.
Trenger penger
Johan Petter Bye legger ikke skjul på at de trenger penger til å ruste opp anlegget her.
De tar femti kroner av hver skytter som avlegger prøven på Langstein-banen.
– Det blir da noen kroner av det også. Og så er det jo denne bjørneskytinga da.
Skyter på papirbjørn
– Men å skyte på en papirbjørn?
– Prøven er vanskelig nok, den. Vi har lover å holde oss til. Den som klarer prøven her, klarer den nok når det blir alvor.
– Men det finnes da ikke bjørn på Langstein?
– Bjørnen vandrer. Den kan plutselig være her også, svarer Johan Petter Bye med et lurt smil.
– Da kan det være godt å ha lisens!
Hever stemmen
For en utenforstående er det interessant å se hvordan jegerne forandrer seg når prøven er bestått.
De senker skuldrene, men hever stemmen.
Papirbjørnen på Langstein begynner etter hvert å bli nokså hullete.
Men den har hullene der de i følge lovverket skal sitte, midt i bringa!
"Bjørnen vandrer. Den kan plutselig være her også. Da kan det være godt å ha lisens!
