Ole Vig-elevene på bygg- og anleggslinja hadde fått tillatelse fra Stjørdal kommune til å sprenge bort Lisbetberget på Kirkeskatvold på Skatval. Skolen skulle bruke berget som treningsområde i fjellsprenging.

Helt tilfeldig

I forrige uke passerte en historieinteressert trimmer stedet på sykkel. Han fattet interesse for berget som da var avdekket. Trimmeren så tydelige tegn etter helleristninger og varslet museet i Stjørdal.

Museet varslet fylkeskommunen har forvaltningsmyndigheten både etter kulturminneloven og plan- og bygningsloven.

– Her blir det ingen sprenging, sier spesialrådgiver og arkeolog Lars Forseth i avdelingen for kulturminnevern hos Nord-Trøndelag fylkeskommune.

Han peker på loven som automatisk freder kulturminner av denne typen. Arkeologene starter nå nærmere undersøkelser av berget og helleristningene som er funnet.

Stort felt

Lars Forseth karakteriserer funnet av helleristninger på Lisbetberget som veldig spennende. Han teller selv opp flere titalls figurer som er risset inn i berget. Her finnes både de kjente fotavtrykk, båter og konsentriske sirkler og skallgroper..

– Det kan dreie seg om et stort felt med mange figurer, sier Forseth.

Det blir nå satt i gang nærmere registrering og kartlegging av det nye feltet.

Forseth er ikke overrasket over at det blir avdekket flere helleristninger i Stjørdalsområdet.

– Dette er et av de områder i landet som er rikest på helleristninger, sier Forseth.

Mest kjent er berget ved Leirfall i Hegra som er at av Norges flotteste og største. Forseth er derfor ikke overrasket over at det dukker opp nye funn.

Skal kartlegges

Nå skal arkeologene undersøke helleristningene på Lisbetberget nærmere. Etter utførelsen av figurene å dømme, tror Lars Forseth at bergkunsten kan være fra jernalderen eller tidlig bronsealder – rundt tre tusen år gammel.

Spesialrådgiver Lars Forseth bebreider verken Stjørdal kommune eller Ove Vig videregående skole for det som har skjedd. Uten at vegetasjonen var tatt av berget, ville ikke helleristningene kommet for en dag. Både kommune, skole og grunneier har gjort alt etter boka.

Forseth er veldig glad for at en årvåken trimmer kom forbi og fattet interesse for berget. Helleristningene er nemlig ikke så enkle å se for et utrenet øye.

– Mannen gjorde det rette da han kontaktet museet i Stjørdal, sier Lars Forseth.

Det blir nå full stopp i alt grave- og sprengningsarbeid på Lisbetberget på Skatval. Ifølge loven er alle kulturminner som er eldre enn 1500-tallet, automatisk fredet.

Bråstopp

– Det ble bråstopp, medgir Kaare Kalvik.

Han er avdelingsleder ved linja for bygg- og anleggsteknikk ved Ole Vig videregående skole.

Han medgir at skolen var helt uforberedt på at det var helleristninger på Lisbetberget. I samarbeid med grunneieren hadde skolen søkt om tillatelse til å sprenge bort berget på vanlig måte. Kommunen behandlet søknaden etter retningslinjene som gjelder og ga tillatelse.

– Vi hadde brukt lang tid på å finne en plass som egnet seg for å trene på fjellsprenging, sier Kalvik.

Strek i regninga

Han medgir at funnet av fortidsminner ble en liten strek i regninga. For 15 elever ved linja for bygg og anlegg skulle avvikle deler av sin eksamen i sprenging på Lisbetberget denne uka. Nå blir eksamen flyttet til et felt på Verdal.

– Det må vi bare finne oss i. Loven omkring fortidsminner er veldig klar, sier Kalvik.

Han konstaterer at loven om fortidsminner er klinkende klar. Den vil anleggsfolk komme i kontakt med. Skolen har nå flyttet utstyret sitt bort fra Lisbetberget og overlatt arenaen til arkeologene.

Trenger nytt område

Nå må elever og lærere på bygg- og anleggsteknikk ut og jakte på et nytt øvingsområde.

– Er det noen som vet om en plass, er det bare å ta kontakt, sier Kaare Kalvik.

Hvor elevene skal trene til høsten, er ikke Kalvik sikker på ennå. Ole Vig har avtale om sprenging på noen mindre områder. Et av disse er Ragnheimbanen på Skatval.

Planen var å bruke Lisbetberget som steinbrudd og masseuttak for anleggslinja. Berget skulle brukes som øvingsområde når det undervises i fjellteknikk. Planen var å ta ut rundt 9.000 kubikkmeter masse fra berget over flere år.

En vinn- vinn-avtale for skole og grunneier. Massen skulle brukes til å jevne ut en fordypning på et jorde. Matjorda skulle tas unna, steinmasser fylles på og matjorda kan legges tilbake igjen.