Terje Julseth har vært feier i Stjørdal siden 1994. Fredag er siste arbeidsdag.

– Det har vært en interessant jobb. Aldri en dag lik den andre, sier han.

– Hva husker du best?

– Åh. Det har vært mange episoder. Har falt ned to ganger. Det glemmer en jo ikke. Den ene gangen reiste både takstigen som ikke var festet, snøen og jeg ned fra taket, to etasjer. Men det var heldigvis vinter og jeg slo meg ikke det grann. Hadde det skjedd på andre siden, hadde jeg falt rett på E14, det hadde blitt en hardere landing.

Hvite skjorter

– Det har skjedd at unger har åpnet feierluka for å se om de kan se kosten. En kan tenke seg resultatet. Og voksne har gjort det.

Det var ei peisestue som ble fylt med sot én gang. En plass hadde kona hatt igjen trekken. Etterpå hadde kallen gjort det samme. De hadde ikke snakket sammen. Dette var like før 17. mai, og i rommet der soten kom ut hang alle bunadsskjortene.

Mye har blitt bedre

Jobben som feier har forandret seg mye på tjue år. Mye har blitt bedre, mener lånkbygg Julseth.

Før satt vi og ventet på at den ene datamaskinen skulle bli ledig, så vi kunne skrive rapport etter tilsyn. Nå har alle sin egen.

Men noe av det viktigste som har skjedd er økt brannsikkerhet gjennom ordningen med tilsyn.

– Stjørdal var en av de første kommunene her i landet som startet med tilsyn. Nå er det fjerde, innpå femte runde med tilsyn i alle private boliger. Det har blitt gjort litt hver gang, og det begynne å bli bra, sier Julseth, som har brukt mye av tida si på informasjon om forebygging.

Uhell med foten

–  Jeg kommer til å savne kontakten ut mot publikum, sier han.

De senere årene har Julseth ikke klatret i stiger og vært på tak og feiet piper. Etter et uhell med foten for noen år siden og et par operasjoner ble det andre arbeidsoppgaver.

Treningsrom

– De tre siste årene har jeg mest gått tilsyn, pluss at jeg har utført vedlikeholdsoppgaver. Ett år var jeg med og bygde trimrom. Det ble en forbedring her, tror jeg, sier Julseth og tar med på en omvisningsrunde. Brann- og feiermannskapene og øvrige ansatte har fått et flott treningsrom med alt som trengs av apparater. Det er tredemøller og TV-skjermer.

Kaffesteder

Feieren har opplevd å bli godt tatt imot.

– Vi feriere har noen faste kaffeplasser. Mange liker å slå av en prat, og noen steder diskes det opp så rent gæli. Men de kaffeplassene blir stadig færre. Det var helst hos eldre folk, sier Julseth og forteller at feieren kommer tettere på folk enn postmannen og andre.

– Feieren kommer helt inn i stua. Det har blitt mange samtaler. Hyggelige de fleste. Og når det er ett eller annet med kommunen, så får vi høre det også. Det må vi ta med. Folk skiller ikke på det, sier Terje Julseth som vil bli feiret av kollegaene på brannstasjonen.

Han gruer ikke for at det blir rolige dager som pensjonist. Han har gård på Lånke og en rekke hobbyer og interesser, blant annet Lånke historelag hvor han også var leder i en årrekke, og Gammeltraktorens venner.