Nedbørsmengdene de siste seks ukene har «ødelagt» mye av årets avling for landbruket.

– Fra 17. mai til 10. juli målte en bonde i Hegra 300 millimeter nedbør og en bonde på Skatval hadde bare halvparten. Det har vært store lokale variasjoner på hvor mye nedbør som har kommet og slik er det også tilstanden på åkrene.

– Kan du si hvordan avlingene blir til slutt?

– Det er for tidlig. Jeg har en frist til 7. august for å legge frem min første prognose. Og den er krevende. Jeg synes det er vanskelig og jeg håper at inderlig at været gir seg, slik at vi får se hvordan alt har vokst.

Fortsatt dårlig vær

–  Værmeldinga er ikke bra for neste uke?

– Nei, og derfor er det vanskelig å spå. For tre uker siden trodde vi det så bra ut, men nå er vi inn i sjette uka med denne værtypen, så det er tøft. På potet kan vi få til normalavling hvis vi gjør det riktige tingene, men på kornet kommer snittet for området å ligge under normalavling.

– Vi skal jo gi noen prognoser og det så så bra ut. Det var kjempestart og alt som var sådd før 17. mai var eventyrlig bra til slutten av mai. Så blir det mer og mer blandet. Der er krevende. De som er hardest rammet ser at her forsvinner pengene for hver dag det regner. De som har klart det bra kommer ut med et bra år. Særlig de som er flink som gjør ting til rett tid. Det er også de samme som er flinkest med å begynne med delgjødsling, slik at de sikrer at plantene har næring når det trenger det. Det koster ikke mer, men mer arbeid. Men også de som er flink til å veksle mellom havre og hvete

Dårligere gressavling

Forord forteller at mye av gresset har ikke optimal kvalitet.

– Førsteslåtten til gress er litt dårligere enn middels og ble jevnt over høstet litt sent. De fleste er sikker ok fornøyd med avlingene, men de har sannsynligvis dårligere kvalitet på grunn av den sene slåtten. Det var bløtt på jordene og umulig å slå i riktig periode. Dermed ble gresset stående og ble gammelt. Dette fører til at forkvaliteten går ned. Dette må gårdbrukerne kompensere med kraftfor, på grunn av at foret ikke har like mye næring.

Slåtten pågikk helt innover månedsskifte og inn i juli.

– Normaltidspunktet er fra 10. juni og til omtrent 20. juni. Nå ble mesteparten slått over 14 dager senere. Noen fikk til å ta unna mye på et par godværsdager. De fikk mindre avling, men den er av bedre kvalitet.

Ujevnt for kornet

Utsiktene for kornet er ifølge Forbord veldig variabelt.

– Kornet er alt mulig. Noe av det er bra. Det som ble sådd tidlig, sist på april eller først på mai, står kjempebra, særlig på litt lettere jord. Det som ble sådd på senere og i dårligere jord har fått juling. Det vises godt og har blitt gult på områder hvor samles mye vann. Det kan også være andre grunner, men vannet er en betydelig årsak til dette. De områdene hvor det er gulest er ødelagt.

Forbord forteller at de store nedbørsmengdene fører til at gjødsla som skal få plantene til å vokse blir vasket nedover i jorda. Varmen mangler i tillegg og da er det er ingen fordampning og vannet går kun ned i nedover i jorda og tar med seg gjødsla.

– Regnet flytter nitrogenet nedover. 100 millimeter nedbør flytter nitrogenet en liten halvmeter nedover jorda. Mesteparten av rotsystemet til bygg i Trøndelag ligger i øverste 20 centimeter. Da blir det magert og de plantene taper mye på grunn av for lite næring.

Delgjødsling

Enkelte har startet med å dele opp gjødslingen.

– De har tatt hensyn til den første delen av nedbøren som kom. Men der akset på bygg har kommet, er det for sent. En stor andel av produsentene i dette distriktet har gått over til delgjødsling hvor de gjødsler 60–70 prosent ved såing, og tar resten når kornet har vokst litt. Det er ikke noen sensasjon at det kommer 50 millimeter på et par dager. Det tar gjødsla nedover 20 til 25 centimeter som blir under rotsystemet til kornet og er tapt.

– Poteten ble satt til normal tid, men er forsinket ei uke. Ganske bra, men nå sjekker vi hvor mye næring som vannet har tatt med seg ned i jorda. Her har vi muligheten til å ettergjødsle for den tar til seg næring i lengre tidsperiode.

For mye bygg

– Kan en tørr høst redde kornet?

– Ja, da kan det bli ganske bra til mange. Også står havren og hveten bedre enn bygg. De er mer robuste. Det er en parodi er at vi i Trøndelag, som har et klima som er best egnet til havre og til en viss grad hvete, har så høy andel bygg. Dette var en tabbe som ble gjort på 50-tallet, hvor man gikk over fra havre til bygg. Av en eller annen grunn har bygg overlevd som hovedvekst. Det er den vanskeligste. Den har en relativt kort periode, hvor den tar opp næring og er sårbar for mye vann. Den ble betraktet som en enklere vekst å holde på med. Tidligere var det utfordringen med havre. Vi hadde sorter med dårlig stråstyrke og som rydde lett. Den kom i miskreditt og det har tatt veldig lang tid å bygge opp tilliten for havre. Det samme gjelder vårhvete og høsthvete. Høsthvete er mer vanskelig på grunn av at vi har høster hvor vi ikke får til å så tidsnok.

Plantevern

Forbord forteller at det er sprøytet mye i år.

– Når vi får et sånt råkjør med så mye nedbør, så er det godt grunnlag for dem som spiser av lasset. Sopper og andre skadegjørere har det som plommen i egget. I år blir det store avlingsreduksjoner hvis det ikke gjøres tiltak. Da blir det brukt intelligent kjemi som kalles plantevern. Det er sprøyta mye og de aller fleste som har bra åkre har sprøyta, og de berger veldig bra.

– Og de som ikke sprøyter?

– Det vil koste dem dyrt i år. Det blir et dårlig fõr med dårlig kvalitet og dermed en dårlig avling.

Lei av regnet

– Stemningen blant gårdbrukerne?

– Vi er mektig lei av regnet. Vi er lei til av å lete muligheter til å gjøre arbeid og synes det er ille. Vi har vært nødt til å kjøre når det er bløtt. Det er ikke artig. Jeg har en liten flekk selv og har ikke kjørt på slike blaute forhold på 25 år.

– Litt mer krevende sesong med mye ekstraarbeid?

– Ja, det har vært krevende fordi man må gjøre de rette valgene. I tillegg har det vært mangel på arbeidsvær og ikke muligheter til å gjøre mye.

– Ikke noen nybegynnersesong?

– Ikke noe artig å starte opp med en slik sesong. Er drifta litt uryddig vil nedbørsmengdene forsterke utfordringene. De som kjenner jorda og er flinke gjør det bra.

– Nedbør er vel bedre enn tørke?

– Ja, vi får nok ei avling som er bedre enn de verste tørkeårene. Det var ganske tørt i fjor, men da kom det regnet i tide, slik at de fleste fikk til bra avling, sier Jon Olav Forbord Ved Norsk Landbruksrådgiving.