For to år siden ga hun ut albumet ”Blue Roses From Hell”. Nå tar Stjørdals-musikeren Camilla Larsen flere steg videre med plata ”Time to move on”.

Sesongen med sommerlåter og lett sol-pop er over, og høsten nærmer seg. Det gjør også ei plateutgivelse som er svært godt tilpassa det melankolske draget i denne årstida. Vi sikter til ”Time to move on”, utgivelse nummer to fra Camilla Larsen (34). Her varter hun og hennes eminente medspillere opp med ballader som straks tar plass i godteriskuffen i hodet. Min spådom er at ganske mange, om kort tid, går rundt og nynner ”now I know that my heart has a voice of its own”. Det er refrenget på åpningslåten på plata, og den foreligger om kort tid i butikker og radioprogram.

PROFT

– Jeg føler meg tryggere på egen kvalitet nå, men helt trygg blir jeg nok aldri. Dessuten har jeg har vært ”skitheldig” med musikere, produsent, sponsorer og alle andre som har bidratt til denne utgivelsa. Nå er jeg intenst lykkelig og ydmyk, og må nesten klype meg i arma: Enn at jeg har fått det til, sier Camilla, glad og opprømt. Det har hun også all grunn til, for den nye plata oser av kvalitet på alle områder, og viser en singer/songwriter i sterk utvikling. Artig også at hun har med seg lokale musikere på den vellykte ferden. Faktisk har hun kapra ”dæm” i stjørdalsbandet ”Jonne og Dæm”.

– Kanskje ”Camilla og Dæm” er et navn for framtida, sier hun med et smil, og nevner sine høyst kompetente venner i studio: Jan Inge Tjørhom (bass), Arne Ragnar Skognes (perkusjon), og John Oddstein Aune (gitarer, mandolin, banjo, dobro, saksofon, tangenter og kor. Aune har dessuten vært lydtekniker og produsent i StudJO, hvor plata er innspilt.

FOLK & COUNTRY

Camilla har sjøl laga seks av de ni melodiene på den nye langspilleren, som plasserer seg høyt oppe i landskapet mellom folk, country og ballader. Tre med engelsk tekst (My heart has a voice of its own, Silverline, Time to move on) og tre på norsk (Hjertet ditt, Søvnløse netter, Mamma). Plata inneholder dessuten gode versjoner av Tower Song (Townes Van Zandt), Passion & Trust (Ottar Johansen/Stig Bang) og Daddy Said, laga av Camillas største, musikalske forbilde, Nanci Griffith.

– Lengselen etter musikk og opplevelser har brakt meg lenger enn jeg turde håpe på. I fjor fikk jeg møte Griffith på coutnryfestivalen på Vinstra. Og snart skal jeg opptre på samme scene som henne, på countryfestivalen i Leknes i Lofoten, første helga i september. Det er helt utrolig at jeg får oppleve dette. Drivkrafta mi er den sterke lengselen etter musikk, det å uttrykke meg med tekst og toner. Det gir meg et pågangsmot som egentlig kræsjer med den ganske så beskjedne jenta inne i meg.