Og det er svært spennende når dette skjer. Gjennom mange år har vi både møtt, sett og hørt skjulte skatter, skatter som senere kan bli allemannseie, men også skatter som liker å holde seg skjult og dermed er fornøyd med det. Vi skal ikke si at Vince Weber er av sistnevnte kategori, men i Norge er han nok det. Hjemme i Tyskland råder det derimot helt andre forhold for Vince. Der er han en av de mest respekterte boogie-woogie-pianister i vår tid, og la oss straks legge til at han også er det i den store verdensfamilien av boogiewoogie freaker.

Som så mange andre av sin generasjon møtte han bluesen på 1960-tallet, ikke minst gjennom legender som Champion Jack Dupree, Jay Mc Shann, James Booker og andre med ekstraordinært lange fingre. Som 16-åring spilte han blues i kneipene i Hamburg, og i 1976 fikk han en statlig anerkjennelse, den tyske ”Schallenplattenpreis” for albumet ”The Boogie Man”, og siden den gang er det blitt flere priser og utallige plater og opptredener sammen med sin gode venn Axel Zwingenberger.

Vince har imidlertid ikke bare holdt seg i Tyskland. Han har turnert og spilt i Chicago, San Francisco og Los Angeles, men aldri tidligere i Norge, og da er det faktisk med en viss ydmykelse at vi ønsker Vince the Boogie Prince herzlich willkommen til Blues In Hell 2010.. Så er det bare opp til publikum å prøve og få med seg Vinces raske fingre. De er nemlig raskere enn lynet, som for øvrig er et gammelt jungelordtak som ikke lenger gjelder kun maskerte menn i trikot. Weber er for øvrig aktuell med nytt album ”Delta Echo” som har fått strålende kritikker.