Bladet møter Asbjørn Stenmark i Kimen i en pause fra undervisningen. Og for ordens skyld. 51-åringen er ingen Dr. Jekyll og Mr. Hyde. Og skjegget sitter på hele tida. Men han er en forfatter med skikkelig skrens på penna.

Det blir bokbad med Stenmark i biblioteket 24. november.

Han blir intervjuet av en tidligere elev på Ole Vig, Anne Lovise Finnøy. I dag litteraturviter og redaktør for tidsskriftet Bejing Trondheim. Hun skal lokke fram litt forskjellig fra pedagogen og crazypoetens underfundige tankeverden og ta et dypdykk i boka «Krill».

Gode terningkast

50-åringen som er bosatt i Stjørdal har både fått terningkast fem og seks med «Krill» som har vært ute i bokhandelen i noen måneder nå.

Boka som mange finner ganske fornøyelig, har også blitt innkjøpt av kulturrådet for å deles ut til alle landets biblioteker.

«Lættis»

Forfatter Stenmark er til daglig lærer på musikk, dans og drama ved Ole Vig videregående skole. Der er boka «Krill» og Stenmarks første bok «Pølsedrømmer» godt bevarte hemmeligheter.

Men det var én elev som kom bor til ham for ikke så lenge siden og fortalte at han hadde lest «Krill».

– Den var «lættis» var kommentaren, og da ble jeg veldig glad. Jeg aner ikke hva det betyr, men i min naivitet har jeg tror det var veldig bra, sier Stenmark og smiler bredt.

Samarbeid med Håvard Flatmo

I flere år skrev han Krill som dikt, forteller han. Det har også blitt gitt flere Krill-dikt på plate. Det var et prosjekt sammen med gruppa «BAMMM». Tidligere har han vært fast tekstforfatter i «Hauk og Due» , der kompis Håvard Flatmo var komponist og vokalist.

Håvard kommer på biblioteket 24. november og vil framføre noe fra sitt nye soloalbum «Femte akt», forteller Stenmark.

Forfatteren er spent på om noen vil komme på bokbad. Det er han ikke så sikker på, men han gleder seg uansett.

Vi blir litt nysgjerrige på denne kombinasjonen lærer og poet og forsøker å formulere et slags åpent spørsmål.

– Som poet elsker jeg jo å lese høyt, og det får du jo rikelig anledning til som lærer. Men det er noe motstridende også. Som lærer må du hele tiden ha en slags kontroll, mens i diktningen handler det for meg å gi slipp på kontrollen, men på en kontrollert måte. Det er mulig skrivingen er en slags flukt, eller en ventil for noen andre sider av meg som ikke kommer ut til daglig, sier Stenmark.

– Det rareste

«Dette er det rareste jeg har lest noen gang», skriver en av anmelderne av Krill og siterer en annen anmelder: «Og da er det ikke så farlig at vi er litt usikre på hva dette egentlig handler om».

Stenmark forteller at han er ganske inspirert av Kafka, og her finnes kanskje noe av forklaringen. Både boka «Prosessen» som er kjent for å være ganske utilgjengelig og uråd å finner noen mening i. Stenmark synes alt av Kafka er artig.

Men det som gjorde at han begynte å skrive skjedde mens han selv var elev på videregående.

– Jeg kom over en punkpoet, Gene Dalby. Ble veldig opptatt av ham og det drev meg til biblioteket i Brønnøysund hvor jeg fant lyrikkavdelingen, pluss at de på biblioteket kunne bestille greier til meg, forteller Stenmark som endte opp med å ta utdanning i litteratur.

Han trives godt med å jobbe som lærer. Å skulle bli forfatter selv var alt for svære tanker i studietida, men så etter fylte 35 hadde han plutselig noe eget mellom to permer. Det var kult og fristet til gjentakelse, forteller Stenmark som i 2006 fikk strålende kritikker for «Pølsedrømmer» .

– Det var mye vanskeligere å få oppmerksomhet denne gangen. Det har tydeligvis skjedd en god del innen media, og alt er ikke til fordel for litteraturfeltet, nevner Stenmark.

En forkommen engel under senga

Hovedpersonen Krill vokser opp med bestemora som er noe for seg selv der hun fyller lommene hans med gulrøtter og løk og dytter havregryn og svisker innunder genseren hans på vei ut av butikkene.

Krill liker ikke skolepsykologen. Likevel går han dit så ofte han kan og hulker i strie strømmer, for han synes de hvite kleenex-serviettene der er så mjuke og deilige.

Litt større får Krill, som stadig bor hos bestemoren, ikke lov til å ta med jenter hjem. Men han smugler dem inn kjellervinduet.

Helt fra han er liten er det en djevel der som er etter sjela hans. En djevel som halter rundt i blå joggedress. Det er også en engel inne i bilde, men han er ganske forkommen og ligger mest under senga til Krill.

En gang når Krill endelig har fått med seg kjæresten på Ikea, forsvinner han sporløst inne i en av utstillingene i soveromsavdelingen. Tre uker senere dukker han opp - i billigkroken, og da blir det slutt.

I lange tider sender kjæresten ham digre konvolutter med barberblader i posten. Krill synes det er skikkelig romantisk.

– Som leseren vil se er det mye symbolikk. Man skimter en historie under som til og med kan være gjenkjennelig, sier Asbjørn Stenmark.