Det sier Roar Vikvang, sjef ved NAV Værnes. Han har bedt «Kristine» om å ta kontakt. Moren sto fram forrige helg i Stjørdalens Blad og fortalte hvordan det er å være fattig.

Vikvang forteller at de har hatt møte om saken, og at han personlig har spurt alle saksbehandlere om noen vet om de har vært i kontakt med «Kristine».

– Ingen kan si for sikkert. Og det er jeg for så vidt glad for. Hun er godt anonymisert i avisreportasjen. Men jeg håper hun tar kontakt, så vi får gått igjennom saken hennes. Vi ønsker å hjelpe, sier Vikvang.

Historien til Kristine, har utløst stor sympati og det er også igangsatt innsamlingsaksjon for henne og de andre som har tatt imot mathjelp fra Frivilligsentralen på grunn av dårlig råd. Kristine kunne fortelle i reportasjen at hun har 2.000 kroner til mat og klær når regningene er betalt. Hun lever på minstesats for uføretrygdede, og har utbetalt 12.000 kroner i måneden. Hun har ordinær «minstetrygd», men den er redusert på grunn av et påleggstrekk. Etter at husleie, barnehage, kommunale avgifter og strøm er betalt er det lite igjen.

I fire år har«Kristine» og familien klart seg så vidt på gratis mat de har hentet på Frivilligsentralen.

Langt under normen

– Normen for hva en person skal ha til livsopphold er minimum 5.820 kroner, og for hvert barn kommer et tillegg. Det legges inn et skjønn, så det kan variere noe. Men over tid skal ingen ligge under dette, sier Eli Rimul, fagansvarlig sosial ved NAV.

Det som likevel kan føre til at folk har lite å leve for er gjeld. Man får ikke sosialstønad til å betale gjeld. Derimot er det regler for hvor mye Namsmannen kan trekke. Hvis noen står i gjeldsproblemer kan NAV bistå både med rådgiving og hjelp til å kontakte kreditorer. NAV har også andre verktøy til å bistå selv i vanskelige tilfeller. Rimul forteller at etter loven plikter saksbehandlerne å hensynta barnas situasjon i alle saker, og det er krav til «forsvarlighet».

Forpliktet til å hjelpe

– Kristine har vært på NAV og bedt om økonomisk sosialhjelp etter nyttår. Kan det ha skjedd en feil?

– Det er vanskelig å si. Men om hun ikke sitter igjen med mer enn 2.000 kroner, så er det noe som ikke stemmer. Da er hun langt under minstenorm. Det står at hun har fått beskjed om å dra hjem og spørre familie om hjelp. Det håper jeg er en misforståelse. Det kan jeg bare si med en gang, at det har vi ikke lov til. Vi er forpliktet til å hjelpe hvis noen kommer og ikke har penger til mat og det nødvendigste. Derfor lurer jeg på om det er et hjelpebehov som er underkommunisert. Om det er noe vi ikke har fanget opp, sier NAV-sjef Vikvang.

– Jeg vet at jeg har sagt i et par enkeltstående tilfeller på en sent torsdag eller fredag at jeg har foreslått at folk må prøve å be familie eller venner om hjelp. Fordi det ikke har vært mulig å utbetale noe akkurat da. Men det er ikke ment som noen varig løsning, nevner Rimul som selv sitter med saksbehandling.

– Håper ingen føler skam

Både Rimul og Vikvang synes det er trasig å lese «Kristines» opplevelse av å «synke» lavt for å be om hjelp.

– På NAV skal vi behandle folk med respekt, og møte folk i den situasjonen de er. Dette er noe saksbehandlerne drilles på. Jeg håper ingen føler skam med å oppsøke NAV-kontoret, og jeg håper folk tør å oppsøke oss når de har behov for hjelp. Antagelig er det sånn at mange venter for lenge. For eksempel folk med gjeldsproblemer. Det er en del med skjulte problemer. Mørketall, sier Vikvang.

Ber folk komme

– Er det fattigdom i Stjørdal?

– Når du må klare deg på sosialhjelp har du i praksis ikke noe økonomisk handlefrihet. Du skal ha nok til mat på bordet, tak over hodet og klær på kroppen, forutsatt at pengene går til det de er ment til. Men det er heller ikke noe mer. I vårt samfunn vil nok det passe til beskrivelsen «fattig». Derfor er det så viktig å gjøre noe. Vi har en satsing nettopp mot unge familier som enten er på sosialhjelp, eller står i fare for å motta det. Den har NAV høstet nasjonal anerkjennelse for. Noe av det viktigste i dette arbeidet har vært å få familier over i eid bolig i stedet for å leie, ved hjelp av startlån, sier Roar Vikvang.

– Det sies at 50–60 familier lokalt ser seg nødt til å ta imot mat, og Frivilligsentralen forteller om flere som lever minst like marginalt som «Kristine»?

– Ja, det må vi bare registrere, og det er i grunnen et ansvar for hele kommunen og alle instanser. Ved NAV håper vi at de dette gjelder kommer til oss, så skal vi se om vi kan bistå på noen måte.

- Har ikke problemer med å skaffe mat