Stjørdal Brann- og redningstjeneste rykket ut til sammen 105 ganger på unødige alarmer i 2015. I 2014 var tallet 75, mens det i 2013 var 49 unødvendige utrykninger.

– Det er den klart største kostnadsposten for oss. Og det farligste vi gjør er å kjøre utrykning. Brannbilene er store og veier mellom 15 og 20 tonn, og det er utfordrende å manøvrere seg fram i trafikken som stadig er økende, sier brannsjef Bjørn Rønning.

Forebygging

Rønning anslår at det koster rundt 10.000 kroner for en utrykning. Da er timeforbruket på mannskapet og bruk av kjøretøy inkludert. Med 105 unødvendige utrykninger i fjor, så blir totalsummen 1.050.000 kroner.

– I budsjettet setter vi opp et forventet antall oppdrag i løpet av et år, basert på statistikk. Men det er klart at det hadde vært ønskelig og brukt disse pengene på andre måter, sier brannsjefen.

Etatsjef teknisk drift i Stjørdal kommune, Tore Rømo, er krystallklar:

– Det er helt uakseptabelt. At det skal brukes så mye tid og ressurser på unødvendige utrykninger er ikke greit. Brannvesenet har mer enn nok å holde på med fra før, sier han.

– Settes det inn noen tiltak på en eller annen måte?

– Vi må gå inn og se hva som ligger bak tallene, og finne ut hvordan vi kan jobbe forebyggende med problematikken. Jeg vet at den forebyggende avdelingen i brannvesenet jobbet godt, sier Rømo.

Regning på 10.000 kroner

En unødig alarm er en automatisk brannalarm. En del av disse alarmene er tilknyttet 110-sentralen, mens resten hører til et vaktselskap.

– Vi blir ofte kalt ut gjennom vaktselskapet. Årsaken til det er at vekteren er for langt unna den aktuelle bygningen som har en uavklart hendelse. Og når vi kommer fram viser det seg at det er ingenting. Som oftest skyldes det teknisk feil på anlegget eller at en melder er plassert feil, forklarer brannsjef Rønning.

Han forteller at det stort sett dreier seg om kommunale bygg som skoler, institusjoner og bedrifter.

Brannvesenet har valgt å fakturere unødvendige utrykninger hvis det skjer gjentatte ganger til samme bruker. Regningen er på 10.000 kroner.

– I fjor fakturerte vi firma og vaktselskap mellom 15 og 20 ganger, noe som betyr en totalsum opp mot 200.000 kroner, sier Bjørn Rønning.

Kimen-utrykning

Rønning og hans mannskaper rykket ut seks-sju ganger til Kimen Kulturhus i fjor, uten at det var tegn til brann.

– De var i en innkjøringsfase og har nå evaluert seg selv og tatt noen grep. Det var blant annet en feil type melder i storsalen som reagerte på teaterrøyk. Vi har fakturert Kimen for unødig utrykning, sier Bjørn Rønning.

I tillegg har det vært menneskelig feil i kulturhuset som har utløst alarm.

– Døråpneren enkelte steder og manuellmelderen er plassert i nærheten av hverandre, og det er rett og slett trykt på feil knapp. Men det har også vært et par tilfeller av pøbelstreker. Det er noen ungdommer som skal ha trykket inn alarmknappen ved innkjøringen til parkeringskjelleren under Kimen. Slike ting er synd, og de tenker ikke over konsekvensene, sier Rønning, som minner om at automatiske varslingsanlegg har behov for service og ettersyn.

– Brukerne må være mer bevisste på alarmanleggene i byggene. Eierne må gå gjennom og se om de har riktig type melder, og om de er riktig plassert.

Annen assistanse

Stjørdal Brann- og redningstjeneste hadde til sammen 249 utrykninger i 2015. Det er en økning på 20 prosent sammenlignet med året før. Bortsett fra unødige alarmer, er det størst økning på det som heter annen assistanse.

– Det vil si at vi blir kalt ut for å bistå politiet med å komme seg inn i bygninger, folk er utlåst fra bostedet sitt eller at folk sitter fast i heis, for å komme med noen eksempler. Med befolkningsveksten vi har i Stjørdal, så er det flere som trenger hjelp, sier Rønning.

Det var registrert 48 oppdrag knyttet til annen assistanse i fjor, mot 16 i 2014.

I 2015 var det åtte branner i bygninger i Stjørdal.

– Kun én boligbrann førte til totalskade, og det var i Yrkesvegen i starten av november. Ellers var det en hyttebrann i Lånke som ble meldt inn til 110-sentralen i ettertid, og seks andre tilløp til brann i bygning med små brannskader. Men det ble store røykskader, forteller Bjørn Rønning.