På fredag skal Stjørdal ha ekstramøte i formannskapet der intensjonsavtalen om Værnes kommune står på planen.

Dette er de viktigste 6 punktene for å forstå sammenslåingsplanene i Værnesregionen

1. Hvorfor kommunesammenslåing?

I 2014 besluttet regjeringen at Norge skal ha færre kommuner. Kommunalminister Jan Tore Sanner sa da at han ønsket «rundt hundre» kommuner. Ned fra 428, som det da var. Kommuner har mange oppgaver, som for eksempel grunnskole, helsetjeneste og lokalt folkestyre der folk bor. Regjeringen mener større kommuner vil være bedre rustet for fremtiden.

2. Hvorfor slå seg sammen akkurat nå?

Regjeringen har lagt opp to løp for kommunesammenslåing. Om kommuner frivillig beslutter at de slår seg sammen før sommeren i år, får de fordeler. Man lokkes med penger for å gjøre egne utredninger og slå seg sammen nå.

Det andre alternativet er at de nasjonale politikerne i Stortinget trekker opp egne kommunegrenser. Et helhetlig kommunekart skal etter planen legges frem tidlig i 2017. Det er uansett Stortinget som bestemmer hvordan kommunegrensene skal se ut i fremtiden.

Regjeringen sier at «Lokal enighet er ønskelig, men ikke et krav». Dermed kan det bli klart at kommuner slås sammen med tv

3. Hvorfor ikke fortsette alene?

I år er det etterhvert blitt klart at regjeringen også legger press på, for å få fart på kommunesammenslåingsplanene. De legger frem endringer i inntektssystem for kommunene, et nytt forslag midt i prosessen om kommunesammenslåingen. Det vil si at de endrer hvordan staten fordeler pengene til de forskjellige kommunene. Generelt vil endringene gjøre at kommuner med stor befolkning får en større andel av kaka, og kommuner med over 9-10.000 innbyggere.

Diskusjonene i de mange kommunene har skutt fart igjen, også samtalene om en felles Værnes kommune, etter at de forskjellige kommunene i Værnes-regionen har sett hva endringene vil si.

4. Hva er en intensjonsavtale?

Kommunene er bedt av kommunalministeren om å utarbeide såkalte intensjonsavtaler om å slå seg sammen.

En intensjonsavtale er en avtale er en avtale der man sier man er enige om å forhandle frem en endelig avtale. I en intensjonsavtale legger man grunnlaget for hvordan man skal jobbe med en endelig avtale, hvilke parter som skal være med i de forhandlingene og hva man forhandler om.

Stjørdal har inngått en intensjonsavtale med Frosta om å danne en felles Værnes kommune. Meråker, Tydal, Selbu og Stjørdal har også forhandlet frem en annen intensjonsavtale om å danne en felles Værnes kommune, men denne er kanskje ikke endelig.

5. Hvordan kan Stjørdal ha to forskjellige avtaler?

Varaordfører Ole Hermod Sandvik har ledet forhandlingsutvalget fra Stjørdal under samtaler med nabokommunene. Man startet med å invitere all kommunene i dagens Værnesregionen-samarbeid for å se om de vil være med på en felles kommune.

Avtalen med Frosta er forhandlet frem slik at andre kommuner også kan inngå i en Værnes kommune. Man er avhengige av at eventuelle andre avtaler også legger til rette for at man kan ha med Frosta eller andre kommuner dersom det er ønskelig.

6, Men blir det faktisk sammenslåing?

Det er ikke godt å vite. Frosta, Meråker, Tydal og Selbu har alle vedtatt at de skal ha folkeavstemninger den 23. mai for å se om innbyggerne vil være med på en Værnes kommune, eller se på andre alternativ. Det skal ikke Stjørdal.

Selv om folket sier en ting, er disse avstemningene rådgivende: det er lokalpolitikerne som fatter en beslutning som folkevalgte representanter. De bindes ikke av folkeavstemningene.

Et stort spørsmål mange stiller seg over hele landet, er om det faktisk ligger intensjoner om å slå seg sammen bak intensjonsavtaler om å forhandle endelige avtaler. Det gjelder i høyeste grad om en mulig Værnes kommune også. Om to eller tre eller fem kommuner slår seg sammen, er det ingen som vet.

I alle fall ser det ikke ut til at en ny kommune faktisk kan være et faktum før 1. januar 2020. Mye kan skje i politikken før den tid.