– Jeg mistet hele formuen min som åtteåring i 1953. Mistenkte broren min for å ha tatt lommeboka. Nå er han frikjent 63 år senere, sier Ivar Bakken.
Bursdagsgave
Randi Bakken har hørt sin far, Ivar, sin historie, om hvordan han mistet lommeboka som åtteåring, flere ganger.
Det nærmet seg farens bursdag, og Randi leste i Bladet at Arve Solli og Ronald Hosen i Sør og Nord-Trøndelag metalldetektorklubb var på Skatval og gravde frem lokalhistorie.
Da fikk hun ideen til en bursdagsgave Ivar Bakken sent kommer til å glemme.
– Jeg synes nesten det var litt ekkelt å sende dem en tekstmelding og spørre om de kunne tenke seg å komme og lete etter lommeboka. Men de svarte samme kveld og synes det hørtes artig ut, sier Randi Bakken.
Kom som en overraskelse
De to metalldetektorentusiastene kom på besøk i Storsvedalen på gården der Ivar har vokst opp og fortsatt bor, i forbindelse med 71-årsfeiring.
– Ivar visste ingenting før vi dukket opp. Han synes det var kjempeartig da vi kom for å søke frem lommeboka som en bursdagsgave. Og så fant vi den nesten med en gang! Helt utrolig gøy, sier Ronald Hosen.
70 centimeter unna
Ivar satte ned en brøytestikke der han trodde han hadde mistet lommeboka.
– Jeg sa at jeg trodde lommeboka var innen en ti meters omkrets av brøytestikka. Arve gikk langs den ene siden av stien og Ronald langs den andre. 70 centimeter fra brøytestikka sa det «pip pip pip», sier Ivar Bakken.
På under en halvtime fant Arve Solli lommeboka, 70 centimeter fra brøytestikka.
Ikke så god til å lete
Ivar Bakken sier han har blitt fortalt at han ikke er så god til å lete flere ganger senere i livet.
– Jeg husker jeg lette lenge. Jeg mistet hele formuen min. Som åtteåring var det klart det preget meg, sier Ivar.
Randi sier hun synes det var artig at de fant lommeboka, og at den lå nesten akkurat der faren hadde trodd den var.
– Jeg hadde tenkt på det lenge at de pengene skulle vi ha funnet igjen, sier Randi.
90 øre
Solli måtte grave vekk 15 centimeter med jord før han fant restene etter den sorte lommeboka i lær.
– Lommeboka hadde falt helt fra hverandre, men allerede når den lå i jorda var det helt klart at vi hadde funnet det vi var på leting etter, sier Hosen.
Etter at den lille arkeologiske utgravingen var ferdig, var lærrestene og låsen på lommeboka lagt til side. Flere av femørene hadde rustet. De var fra krigen da det var metallmangel, og man brukte jern i myntene.
– En 25-øring og 13 fem-ører, altså 90 øre. Jeg trodde kanskje det var mer, men det var det nok ikke, sier Ivar og ler.
Kroneisen kom for første gang i 1953, samme år som Ivar mistet lommeboka.
– Jeg husker godt at den kostet 75 øre da. Den eldste broren min tjente tilsvarende fire kroneis i timen. Vi trengte heller ikke så mye penger heller. Vi lagde leker selv og lekte med hverandre, sier Ivar.
Frikjent etter 63 år
Ivar forteller at han lenge hadde mistenkt at den to år eldre broren hadde tatt lommeboka.
– Vi var mange søsken, og jeg var sikker på at noen hadde tatt lommeboka. Den to år eldre broren min var hovedmistenkt. Nå er han frikjent 63 år senere. Jeg har ikke båret noe nag til ham, men når jeg snakket med ham skjønte han det godt, sier Ivar.
Nervøs for bomtur
Randi sier hun var ganske nervøs for at de ikke skulle finne lommeboka.
– Da Arve og Ronald tok utfordringen på strak arm, håpet jeg det ikke skulle bli bomtur. Jeg var ikke oppe ved stien da de fant den. Men jeg hørte på latteren at de måtte ha funnet den. Det var artig. Jeg tror nesten Arve og Ronald synes det var enda artigere, sier Randi.
Minneverdig bursdagsgave
Randi sier det alltid er vanskelig å pønske ut gaver til faren, han har jo alt.
– Dette er uten tvil den mest minnerike bursdagsgaven jeg har fått, sier Ivar Bakken.
