– Husker jeg alene første gangen var i Dubai, og sto på hotellrommet i 25. etasje og så utover stranda. Da tenkte jeg at det finnes muligheter her i verden.

Lånkbyggen Arve Leren er forlengst hjemme fra denne turen. Mange, mange andre turer i ulike markeder har han lagt bak seg hjemme og ute siden han var «førstereisgutt». I Kina handlet det om å selge inn fjernstyringskomponenter til kullgruvene.

– Et lite apropos her. På en annen reise, da til Kina, også i jobbsammenheng, står det under en middag tre kinesiske servitører bak meg. Det ble skjenket risbrennevin. Etter smaken og den erfaringa tenkte jeg det var ok med en bakgrunn fra Trudvang og Lånke, sier Leren.

Automatisering

I oppveksten drev Arves far verksted i kjelleren hvor utallige traktorer og annet utstyr ble reparert for bygdefolket. Arve er ikke i tvil om at her fikk han inspirasjon tidlig teknikk, mekanikk og styring, om ikke akkurat fjernstyring.

– Det ble yrkesskole i ett år på meg i Stjørdal. Deretter Frol videregående, og jeg tok fagbrev som automatiseringsmekaniker. Fikk lærlingeplass i verkstedet på Nobø. Det fikset Jakob Reitan, og her var det karer som Håvard Størseth og Bjørn Ivar Hage. Fikk her et innblikk i kontrollsystemer, elektronisk styring og programmering. Der kom nok interessen for elektronikk og automasjonsfaget.

– Det å dele arbeidsbenk med Knut Lien på mekanisk verksted og Jardar Dahl på elektrisk verksted på Nobø den tiden har vist seg å være et meget godt grunnlag for videre arbeid og praktisk forståelse.

Mer faglig påfyll ble det ved teknisk fagskole og deretter Trondheim Ingeniørhøyskole, industriell automatisering.

Nye muligheter hos Nobø

– Da var Jakob Reitan der igjen og åpnet døra inn til Nobø. Da var det å jobbe praktisk på verkstedet, også som leder. I denne perioden i midten av 90-årene startet vi produksjonen av en ny ovnsserie, hvor jeg deltok i oppbygging av produksjonslinjene.

Det gikk greit. Han ble etterhvert godt varm i trøya.

– Ville komme meg litt ut i verden, mer fokus på produktet, produktutvikling, og da særlig orientert mot offshore og maritimt miljø. I 1997 startet jeg hos Geir Paulsen og Micro-Controll på Tangen. De hadde utviklet fjernstyringssystem for kran og løfteutstyr, og de hadde her lyktes godt. Det ble for meg å jobbe en god del opp mot Micro-Controll sine kunder på maritim side.

Det likte Leren svært godt.

– Spesielt i møte med kundene på Sunnmøre ble jeg inspirert. Jeg så hvordan de boblet over av entusiasme, det å skape noe, få business tilbake til sitt område. Det er så viktig å skape noe sjøl, utvikling og videreutvikling, sier Leren.

I denne tida sier Leren han lærte mye om å bygge relasjoner og salg.

– Jeg erfarte at i en salgsprosess så lyktes vi når kunden på slutten av møtet oppførte seg som om han eide produktet vi skulle selge.

Her trekker Leren fram en læremester, en kollega i Micro-Controll, nemlig tangmonitteren Rolf Tore Solbakken.

– Solbakken var en racer i salgsposisjon, han så og leste folket og typene, og slik tilnærme seg kundene. Han kunne prate, det vil si selge, om kunden var en tobakkrullende kar på et verksted i Bergen eller en mer høytstående sjef i Aker. I denne perioden nøt jeg godt av Rolf Tore, sier Leren.

Verdensomspennende Cavotec kjøpte stjørdalsbedriften Micro-Controll, og Leren var som ansatt med i handelen. Da ble det lange reiser på Leren, Dubai og Kina, som allerede nevnt. Derfra og hjem igjen.

– Tilbake i Lånke med utsikt mot Vennafjellet, så var det lett å erkjenne, vi har det optimalt her i Stjørdal, fantastisk plass.

Høyrisiko

Så åpner Leren kofferten sin. På bordet legger han to produkter. Utviklet og produsert i Stjørdal.

– Dette er et elektromekansik produkt, en posisjoneringsenhet som brukes på undervannsfartøy ROV ned til 6.000 meter, sier Leren.

Det andre produktet på bordet, ganske rykende ferskt, er en ny generasjon fjernstyringsenhet, for kran og vinsjestyring.

To flotte designede produkter. Millioner har det kostet å utvikle dem. Leren presiserer det bak utviklinga ligger mange timers arbeid for å finne fram til produktene markedet mangler og vil ha.

– Vi må ligge noe i forkant, kjenne markedet, vite hva markedet vil ha. Så kan vi lage det, sier Leren.

– Hva vil en slik enhet koste?

– Rundt 100.000 kroner.

Han har naturlig nok stor tro på disse produktene. Likevel sier han at det kan være høyrisikabelt.

– Jeg tror dette er riktige produkter i markedet. Har vi også de riktige markedskontaktene, og produktene slår inn, så kan det nok komme flere interesserte hit som har atskillige flere kroner enn meg, sier Leren.

Det er spennende å være gründer. Leren er det i Stjørdal, og etter en forsiktig start for mindre enn ti år siden med selskapet Midconsult A/S, et selskap med bare en ansatt, Arve Leren, har det blitt flere selskaper under paraplyen Tangen Innovation A/S hvor han og Geir Paulsen deler eierskapet likt.

– Forsiktig start med Midconsult, hvor virksomheten i hovedsak var konsulentarbeid. Etterhvert er dette utviklet, det er blitt flere selskapper, og i dag er vi lokalisert i lokalene til Bakken Eiendom hvor Microplast engang var på Tangen. Her er vi samlokalisert med flere selskaper, og vi jobber sammen i et godt miljø, sier Leren.

I vinden

Sist helga satt han i båten sammen med samboeren sin. Regatta på stjørdalsfjorden, de elsker å ha vinden ikke bare i ryggen, men også seilene.

Bor i Storvika Terasse, utsikt mot småbåthavna og båtene.

Han har datter, Ingrid Marie, i siste klasse ved Ole Vig, og sønnen Adrian i Garden. De to mistet mora si, Bjørg Marit, i sykdom allerede i 2002,og Arve var da plutselig enkemann.

I dag har familien hytte i Stugudal. Arve har trombone og trekkspill hjemme i stua. Bruker trombonen som aktiv i Lånke Musikkforening.

– Har spilt trombone fra guttedagene i Lånke skolekorps, avslutter lånkbyggen med vind i seilene.