– Den viktigste politiske seieren vi i Kristelig Folkeparti her i Stjørdal har hatt etter kommunevalget i fjor høst, er vedtaket om at restauranter og spisesteder i kommunen som har bevilling for skjenking av rødvin, er pålagt også å ha et alkoholfritt rødvinstilbud.

Det er Annette Jensen, faktisk kledd i partifargen gul, som sier dette. Ja, hun svarer dette på spørsmålet vårt om hva er partiets viktigste politiske seier i det første året av kommunestyreperiodens fire.

–Jeg synes det er respektløst å bli tilbudt brus eller vann når jeg eller andre sitter på restaurant og spiser middag og ber om et glass alkoholfri rødvin. Etter mitt forslag er nå bransjen fra 1. juli pålagt å ha det alkoholfrie tilbudet.

Hun forteller at ikke alle i den borgerlige maktblokka mente det var nødvendig med et vedtak som dette, og unnlot å stemme for, slik at maktblokka, noe som er svært sjelden, ifølge Annette, sprakk i denne saken. Likevel, hun får nå sitt rødvinsglass siden stemmer fra opposisjonen ga henne sin støtte.

På linje

En viktig seier for Kristelig Folkeparti det første året i Perioden. Hva er så partiets viktigste sak å realisere før kommunevalget høsten 2019?

–Det må være å få på plass det planlagte Helsehuset, sier Jensen. Hvor det skal ligge klarer hun ikke av. Det vil prosessen framover avgjøre, forteller hun.

– Hvem i kommunestyret er du mest på linje med?

Hun småpludrer litt mens hun tenker. Sier dette varierer fra sak til sak.

– Mest enig med, det er vel Senterpartiet, om jeg da må velge ett parti.

– Så det er KrF og Senterpartiet som har mest av felles politikk i Stjørdal?

– Jaaa, men Venstre er heller ikke ulikt, sier hun.

– Om du tenker enkeltmedlemmer i kommunestyret, hvem er du da mest samstemt med?

– Det blir de i blokka, de på borgerlig side. Må jeg peke på enkeltperson, så må det bli Ivar Vigdenes, sier hun.

Ikke tatt skolestandpunkt

Vigdenes fra Forradalen. I sin tid elev ved barnetrinnet på Forradal skole.

– Oppvekst og omsorg er de to klart største sektorene i kommunal sammenheng. Mye snakk om struktur og lokalisering hva skoler angår. Hva er kommunens kostnad for en 1.-klassing ved Forradal oppvekstsenter sammenlignet med en 1.-klassing ved Halsen skole?

– Det blir enklere om du her sammenligner skolene Flora og Fosslia, for her husker jeg tallene. En 1.-klassing ved Fosslia har en årskostnad på 70 000 kroner, mens tilsvarende elev ved Flora oppvekstsenter koster 170 000 kroner.

– Kan det fortsette slik?

– Dette er noe vi må ta tak i utover høsten i forhold til skolebruksplanen og sånne ting. Vi må se på dette, ja ...

– Når du går inn i denne saken, dette arbeidet, så har du en avklart holdning?

– Hmm, jeg er litt åpen i spørsmålet. Vi må se nøye på dette. Ikke se bare på kostnadene, men også få til gode skolemiljø. Godt læringsgrunnlag, det har de på småskolene. Vi må rett og slett sette oss ned og se.

– Er ikke dere politikere ferdig med det, har dere ikke gjort dette i årevis, skal dere nå sitte ned igjen?

– Nå er det en skolebruksplan som kommer i høst. Da skal vi ta en avgjørelse på skolestruktur. Jeg skal ikke foregripe hva som blir der.

– Ingen er bedre oppdatert enn du med hvilken holdning Kristelig Folkeparti går inn i denne saken med?

– Ja, det er at vi må se på de alternative løsningene. Har sett i avisa blant annet at noen mener Haraldreina skole skal legges ned fordi standarden på skolebygget hevdes å være dårlig. Jeg mener Haraldreina skole skal rustes opp litt, men den er i forholdsvis god stand.

Jensen kjenner Haraldreina skole, hun bor på Haraldreina.

–Hvorfor er det mer vanskelig å samle de fire barneskolene i Hegra enn det var for dine politikerforgjengere, som slo sammen alle skolene på Skatval til en skole, Skatval skole?

–Jeg har tenkt på hvorfor er Hegra igjen i en veldig særstilling, ja, Skatval har bare en skole. Nå har Lånke da to, Elvran og Lånke skole, men Hegra fire. Dette må vi sjølsagt se på. Det var, slik jeg husker det, veldig bråk rundt sammenslåingsprosessen på Skatval. Uansett, denne debatten om skolestrukturen i Hegra, den må vi tørre å ta.

– Er landskap og geografi annerledes i Hegra enn på Skatval med tanke på skolestruktur?

– Nei, de har ikke noe spesielt landskap i Hegra.

Usikker om vannavgift

Hun kjenner landskapet i Hegra som på Skatval uten å ha bodd der. Likevel har hun noe mer kunnskap om Lånke og «gammelkommunen» Stjørdal, for hun har bodd i Lånke, og som skrevet allerede, hun bor på Haraldreina. Det betyr at hun har drukket mye vann levert av det private Lånke Vasslag, og kanskje mer av vann Stjørdal kommune har solgt henne og familien.

– Du sitter ikke bare i formannskap og kommunestyret, men er også medlem av plankomiteen, med saksfelt som veg, vann, avløp, reguleringsplaner, for å nevne noe av komiteens ansvarsområde. Kanskje saken det for tiden støyer mest fra, det omhandler situasjonen for private Lånke vasslag. Hva tenker du her?

– Jeg tenker at løsninga kan være at kommunen overtar Lånke Vasslag.

– Hva vil det koste kommunen, det vil si kommunens innbyggere, og ikke minst de som allerede i dag kjøper vann av Stjørdal kommune?

– Det må vi da se på.

– Vet du noe om hvor mye dyrere vannavgifta blir for dagens kommunale vannabonnenter dersom kommunen overtar Lånke Vasslag?

– Nei, men det er viktig at alle innbyggerne i kommunen har godt vann.

– Ingen peiling, likevel antyder du at kommunen skal overta?

– Ja, vi har langt fra noen konklusjon i denne saken.

Alene i kommunestyret

Annette Jensen toppet KrF-lista for første gang under valget i fjor. Det resulterte i at Øistein Teigen, listetopp gjennom flere valg havnet på 3. plass, og det resulterte i at han etter flere 10-år i lokalpolitikken ble pensjonist.

– Hvorfor savner du Øystein?

– Først må jeg si at plassene på lista blir fordelt. Resultatet ble som det ble. Jeg fikk fortsette og det er jeg glad for. Øystein var en fantastisk kollega og mentor, og også en fantastisk person. Selvfølgelig en meget dyktig politiker, og resultatet ble som det ble, sier Jensen.

KrF ble redusert ved fjorårets valg fra to til en representant i kommunestyret. Partienes taletid i kommunestyret er fordelt ut fra representasjon. Annette har 9 minutter til disposisjon.

– Hvorfor bruker du ikke opp de 9 minuttene?

– Først vil jeg si at det er småpartiene som har mest taletid pr. person. Så er det slik at jeg registrerer at jeg bruker mer og mer av denne taletida. I de to siste møtene har jeg nesten brukt alle minuttene. Det handler om å bruke den tilmålte tida meget godt, sier Anette Jensen.

Og da slutter vi her.