Tingretten i Nord-Trøndelag avsa denne uka kjennelse i en sak som kan ha prinsipiell betydning. NAV godkjente skadene som stjørdalsmannen pådro seg i fallet, som yrkesskade. Men bedriftens forsikringsselskap sa nei.
Dermed hadde arbeidstakeren all grunn til å be retten vurdere saken, mener tingretten.
Stjørdalsmannen slipper derfor å betale saksomkostningene til arbeidsgiverens forsikringsselskap.
Besvimte
I fjor sommer var han utsatt for en fallulykke på arbeidsplassen. Han hadde vært inne på kontoret hos en kollega. Tema var en alvorlig ulykke som hadde rammet kollegaens familie.
Under samtalen ble mannen uvel og svimmel. Han var på vei ut fra kontoret for å trekke frisk luft, da han falt om. I gangen utenfor besvimte han og landet med ansiktet på flisegulvet. Han ble påført hjernerystelse og omfattende tannskader.
Skadene var så alvorlige at stjørdalsmannen ble innlagt på sykehus. Han forklarte i retten at han husker ingenting fra han forlot kontoret fram til han våknet på sykehuset.
I september i fjor godkjente NAV skaden som yrkesskade.
Minnelig erstatning
Kort tid etter nektet bedriftens forsikringsselskap å godkjenne skadene som yrkesskade. Forsikringsselskapet betalte likevel ut litt over 11.000 kroner som en minnelig erstatning. Pengene skulle brukes til å reparere tannskadene.
Tingretten sier i domspremissene at det er helt på det rene at det har oppstått skade og at skaden inntraff på arbeidsstedet. Men retten peker på at mannen falt uten noen ytre påkjenning. Retten peker på at det ikke har oppstått etter påkjenninger som er normale i mannes arbeid. Skadene oppsto som følge av en besvimelse.
Det kunne etter rettens oppfatning, skjedd hvor som helst, og var ikke utslag av hans arbeid. Besvimelsen hadde ingen sammenheng med mannens yrkesutøvelse eller forhold i arbeidsmiljøet. Retten peker på flere høyesterettsavgjørelser som underbygger en slik logikk.
Retten konkluderte med at fallet ikke kan betegnes som yrkesskade.
Ulik praksis
Men tingretten peker også på at praksis som NAV og forsikringsselskapene holder seg til, kan være ulik. Reglene kan gi grunnlag for flere tolkninger.
Selv om forsikringsselskapet vant saken fullt ut og normalt skal ha dekket sine saksomkostninger av taperen, konkluderte retten med at dette ikke ville være rettferdig i dette konkrete tilfellet. Kjennelsen ble derfor at partene må dekke sine egne saksomkostninger.