Kari og Bjarne feiret diamantbryllupsdagen på allmenningen med grilling

– Det er litt rart å tenke på, sier Bjarne, og ser på Kari. Det er nøyaktig seksti år siden vi giftet oss i Værnes kirke.

– Ja, tiden flyr, sier Kari. Det høyst oppegående diamantbrudeparet fra Lånke minnes de mange årene stort sett med glede.

– Vi har trivdes i lag, vi har vel hatt et godt ekteskap. Kunsten er å være tålmodig og å være nøktern på alle områder. Vi har ikke vært så opptatt av å ha det tidsriktige når det gjelder ting og tang hele tiden, forteller Bjarne, og Kari nikker og er enig i mannens beskrivelse av et langt ekteskap.

Ekteparet kan se tilbake på et langt og innholdsrikt ekteskap - åtte barnebarn og ett oldebarn.

Feiret med grilling

Diamantbryllupsdagen ble feiret på Kvighytta på Leksdal Statsallmenning.

–Her har vi vært veldig mye gjennom alle år. Det naturlig for oss å feire selveste dagen her.

I hytta er det full aktivitet og det gløder fra grillen. Det blir servert kaffe og bløtkake til gjester fra Lånke og Selbu og praten går livlig rundt bordet.

Grillsjef Arne Klegseth har kontroll på grillen og serverer gjestene inne i hytta. Sammen med god mat ble det servert enda flere historier fra den tiden ekteparet drev med sau som ble sluppet nettopp her på allmenningen. Etter hvert stemmer de i med sangene som ble sunget på bryllupsfesten i 1956.

Kapret lånkejenta for 61 år siden

Bjarne forteller villig hvordan har fikk tak i den flotte Lånkejenta for 61 år siden.

– Jeg er født og oppvokst i Bangdalen utenfor Namsos. Jeg tok befalsutdanning på Trandum og etter at befalsskolen var gjennomført ble jeg kommandert til Værnes.

– Der traff jeg nå avdøde Bjørn Balstad, og kom i snakk om hvor det var fest på lørdagskveldene. Han reklamerte med at «Trudvang er stedet». Jeg gjorde som han hadde sagt og møtte opp på Trudvang på dans. Der traff jeg samme Bjørn. Han sa at hvis jeg ville ha ei skikkelig dame, så skulle jeg by opp "hun der" til dans, og pekte på Kari. Jeg bød henne opp til dans og vi danset og danset. Jeg passet på at jeg fikk siste dans med henne.

Bjarne forteller at han fikk være med Kari hjem til søstera på Bjørgmyran. Hva som skjedde der må vi forskåne avisleserne for. Ut på natta da var bare å ta beina fatt for å komme seg tilbake til militærforlegningen på Værnes.

– Men vi hadde avtalt å møtes på Stjørdal helga etterpå, så sånn var det, forteller det fortsatt forelskede diamantbrudeparet.

Slo sammen giftemål med sølvbryllup

Bjarne kom inn på lærerskolen på Hamar i 1956.

– Og det var ikke snakk om å flytte sammen uten at vi var gift.

– Kirkeklokkene ringte i Værnes kirke 25. august 1956. Med bryllupsfest hos en tante i Hegra, forteller Kari.

– Det hadde seg sånn at tante og onkel i Hegra feiret sølvbryllup den dagen. Vi hadde ikke så mye penger på den tiden så det var greit og være sammen med de om bryllupsfesten.

– Dermed var alle formaliteter ordnet, og jeg reiste til Hamar på lærerskolen og Kari ble med for å jobbe på kjøkkenet på Hamar Sykehus, sier Bjarne.

Trakk tilbake til Trøndelag

– Etter Hamaroppholdet var jeg lærer i ett år i Solør. Men trivelige Trøndelag trakk oss nordover. Jeg fikk meg jobb i Sona og var der i to år før jeg begynte på Sorte skole hvor jeg også var i to år.

Resten av sitt yrkesaktive liv var Bjarne lærer på Lånke skole - i 35 år. Mens Kari jobbet på gården Furan som de overtok etter foreldrene i 1968.

– Der drev vi med sau og skog frem til vi overlot gården til yngre krefter i 2004, forteller Kari og Bjarne.

Bjarne var også lokalpolitiker for Senterpartiet og satt i kommunestyret i to perioder.

– Etter at Kari fikk slag i 2014 har vi bodd i leilighet på Lånke Bosenter. Her trives vi, her er det greit å være. Betjeningen er trivelig og så er det noe som foregår hele tiden. Ja her har vi godt, sier diamantbrudparet samstemt.

Kari og Bjarne foran, sammen med venner på Kvighytta. F.v. Åse Røddesnes, Turid Skogan, Per Arne Skogan, Arne Klegseth og Nils Egil Uthus. Foto: Egil Rømo