Jon Loar Fiskvik, redaktør for Historisk årbok, er opptatt av dagliglivet, av det som «vanlige» folk kan fortelle, opplevelser som de har hatt med seg.

– Vi skriver om det ingen store forfattere skriver om, det som bare du selv og kanskje naboen vet noe om, sier redaktøren.

Høsttegn

Årboka fra historielagene i stjørdalsbygdene er sikkert tegn på at høsten er her, like sikkert som at løvtrærne blir gule. Den gir plass for større og mindre historier fra lokalsamfunnet, enten det er rent personlige opplevelser, eller det er begivenheter som gjelder større og mindre lokalsamfunn.

– Verdien av en slik bok ligger nettopp i det at vi skriver om ting som ikke blir omtalt andre steder. Det er hverdagshistoriene folk gjerne vil ha, sier Jon Loar Fiskvik.

Dramatikk

Boka har artikler fra hele dalføret. Den byr på dramatiske opplevelser fra krigens dager, som dem Anne Marie Undseth bærer med seg fra krig og evakuering i Finnmark, den forteller om opplevelser fra stjørdalsgutter som har levd et langt liv på sjøen, og om brannen som la Stjørdal Samvirkelag i aske.

Den handler om lokalt sidefiske, slik det ble drevet av folk fra Vikanlandet og Kvislabakken i Notlaget Viking, her er gamle meråkerbrev fra 1915 og 1916, og her blir vi nærmere kjent med enkeltpersoner.

Kvinnesak

Her leser vi om storflommen i Sona i 1934, da himmelen åpnet seg og «30 centimeter lange regndråper ble stående noen øyeblikk før de bikket til siden etter at de hadde landet», som det ble sagt. Og den har fyldig omtale av ungdomslaget Fram gjennom 130 år, et lag som blant annet beskjeftiget seg med kvinnesak:

«At kvinder kræver lidt mere selvstendighet og politisk indflytelse, end hun før har gjort er ikke saa meget at undres over. [ ...] Den nærmeste vei dertil er kanske stemmeretten. Men om hun har de samme betingelser for at være politiker som sin mand, er kanske et spørgsmaal ...», står det blant annet i lagsavisa «Strevar'n».

Gode historier

Bidragene til årboka kommer ikke av seg selv. Men ifølge årbokredaktør Jon Loar Fiskvik og Egil Rømo, lederen i årboknemnda, er tilgangen på stoff bedre nå enn den var for noen år siden.

– Det handler om å få folk på trua til at det de selv har opplevd, kan være av interesse også for andre. Hvis noen sitter på en historie, er det bare å ta kontakt, sier lederen i årboknemnda, Egil Rømo.