For snart to år siden opplevde Terje Ringen (46) i Dalådalen noe av det verste som kan ramme en familie: Huset hans brant ned til grunnen.
Det skjedde fort og brutalt. I løpet av kort tid var huset overtent. Brannvesenet kunne intet gjøre, annet enn å konsentrere seg om å redde de andre husene på bruket.
I Dalådalen er Terje Ringen er ikke den eneste som har opplevd brann. De siste årene har det vært flere branner innenfor et begrenset område.
Påfallende
– Det stemmer. Det er et nesten påfallende faktum at det har vært mange husbranner innenfor et begrenset geografisk område, uten at politiet har klart å finne noen sammenheng, sier brannsjefen i Meråker, Håvard Nicolausson.
–Det hadde vært enklere om vi kunne peke på én feil som årsak, for eksempel feil på strømnettet. Men vi har ikke klart å finne noen sammenheng. Det ser ut til å være helt tilfeldig at det har vært såpass mange branner innenfor et begrenset område, sier brannsjefen.
Eksplosivt
For Terje Ringen er 4. mai 2015 den vonde datoen. Han sto og skulle lage middag og hadde smeltet smør.
– Uheldigvis skubbet jeg borti smøret slik at jeg kom til å søle smeltet smør på plata. Det tok fyr øyeblikkelig. Jeg grep et forkle som hang på veggen og prøvde å kvele ilden med det. Men flammene slo inn i viften, og den gamle tømmerkassen tok fyr. Da brannvesenet var her etter bare ti minutter, var huset allerede overtent, forteller han.
Tøft
Terje Ringen kjemper tydelig med tårene og beklager at han syns det er tøft å fortelle om det som skjedde for snart to år siden.
Sønnen Anders, den eneste som befant seg i huset bortsett fra ham selv, satt på loftet.
– Heldigvis satt han ikke og hørte på musikk med headset på ørene. Da hadde han ikke hørt meg rope. I så fall hadde jeg selv vært nødt til å komme meg opp på loftet for å varsle. Da hadde kanskje ingen av oss overlevd ...
Samhold
46-åringen skryter loddrett av brannvesenet. De hadde ingen mulighet til å redde bolighuset. Det var fortapt.
Like sterkt framhever han folket i lokalsamfunnet rundt seg. Han syns han er heldig som bor i ei grend der folk stiller opp og er villige til å trå til og gjøre en innsats. Selv hadde han mistet alt, men naboer og venner kom med klær og annen bistand. Alt ble kanalisert gjennom én person, slik ast han slapp å forholde seg til altfor mange.
– Her er holdningen den at «vi må prøve å hjelpe hverandre», sier han.
«Er det min tur?»
– Det har vært mange husbranner i Dalådal i løpet av noen få år. Hva tenker du om det?
– Selvsagt er det skremmende. Det fins ingen forklaring, ingen fellesnevner som kan forklare hvorfor. Men selvfølgelig har dette vært et samtaletema i grenda. Det er nok dem som tenker i retning av «er det min tur neste gang?» , sier han mens han ser ut gjennom vinduet i det nye huset som snart er ferdig. Herfra peker han ut tre andre hus som har vært rammet av brann de siste årene.
Sikkerhet
Nå er han ekstremt opptatt av sikkerhet, ogat folk må sørge for å ha det som er nødvendig med tanke på sikkerhet mot brann.
Det samme er brannsjef Håvard Nicolausson.
– Det skal være minst én røykvarsler i hver etasje, men vi anbefaler folk å ha flere. Det samme gjelder brannslokkingsapparat. Det er påbudt å ha ett sekskilos pulverapparat, men vi anbefaler folk å ha flere. Begge deler er en billig investering i trygghet. Ellers er det viktig å være forsiktig når man lader elektroniske dingser, være forsiktig med bruken av levende lys, og unngå store mengder skjøteledninger som er koblet sammen med støpsel, sier brannsjefen.
Ser framover
Nå har Terje Ringen lagt den vonde opplevelsen bak seg – stort sett. Nå ser han framover.
– Dette var et hus som jeg hadde jobbet på i 13–14 år for å restaurere, og som jeg hadde blitt veldig glad i. Det er også hjemmet til barna. Nå er bilder og alt borte, og dem får vi aldri igjen. Men heldigvis gikk det det ikke liv tapt, sier Terje Ringen.
Kanskje alt til påske, i hvert fall senest i juni, flytter han inn i det nye huset som er i ferd med å reise seg på Stuggubakken, som plassen heter. Det ser han fram til.
– Ja, det gjør jeg. Absolutt!
