Stjørdal Brann- og Redningstjeneste brukte dobbelt så mye penger på unødvendige utrykninger i 2016 som året før. Det gir økonomiske utfordringer.

Brannvesenet hadde til sammen 285 utrykninger i 2016. Det er en økning på 36 utrykninger sammenlignet med året før, og 79 flere oppdrag enn 2014.

– Vi kan oppsummere 2016 med at det var et år på det jevne. Vi var forskånet for de virkelig stygge trafikkulykkene, sier brannsjef Bjørn Rønning.

Men han er bekymret for den økonomiske utviklingen.

Mindre på andre ting

Brannvesenet rykket ut til sammen 127 ganger på unødige alarmer i fjor. Tallet har økt jevnt og trutt de siste årene. En unødig alarm er en automatisk brannalarm. En del av disse er tilknyttet 110-sentralen, mens resten hører til forskjellige vaktselskap.

I tillegg kommer 31 avbrutte utrykninger av ulike årsaker i fjor.

– Det gir oss økonomiske utfordringer. Alle utrykninger koster penger, for vi må kalle inn folk på overtid. Det fører til at vi må bruke mindre penger på andre ting, forteller Rønning.

Brannsjefen anslår at hver utrykning koster mellom 10.000 og 15.000 kroner. Det betyr at brannvesenet brukte rundt to millioner på unødvendige utrykninger i 2016, som er en dobling sammenlignet med året før.

– Det er vanskelig å budsjettere med utrykninger, men vi setter av en sum hvert år på hva vi forventer. Men det holder ikke med den økningen vi har på unødige alarmer, sier Bjørn Rønning.

Budsjettet i 2016 lå på 14 millioner kroner. Det ble en sprekk på cirka en million kroner for beredskapsavdelingen, mens det totale underskuddet endte på 342.000 kroner.

– Det skal sies at sprekken skyldes andre forhold enn bare unødvendige utrykninger. Økte avgifter til 110-sentralen og økte kostnader tilknyttet det nye nødnettet kommer også inn, sier Rønning.

Må ta grep

Brannvesenet blir ofte kalt ut gjennom ulike vaktselskap. Det på grunn av at en vekter har vært langt unna, eller at de har fått melding om at det er flere meldere som er blitt utløst.

– Vi har fakturert vaktselskap når det har vist seg å være en unødig alarm. I fjor var denne summen på 93.000 kroner, opplyser Rønning.

Nå mener han det må tas grep.

– Vi kan ikke ha det slik hvert år. Vi får flere og flere alarmer fra vaktselskapene som ønsker oss på plass, og de kostnadene vi fakturerer er ikke reelle av hva vi faktisk bruker av ressurser. Her må hele Nord-Trøndelag snakke sammen og finne ut hvordan vi skal gjøre det i framtida. I blant føler vi oss som en vaktmester for vaktselskapene.

– Hva er hovedårsaken til de unødige alarmene?

– At melderen er feilplassert i bygningen, feil type melder, vanndamp og manglende service på anlegget. Hvis man bruker Kimen som et eksempel; når de vasker i parkeringskjelleren og det brukes for lite vann, så kommer det en virvel av støv. Da går alarmen. Et tips kan være å koble ut anlegget når man holder på med rengjøring.

Brann i bygning

De alvorligste brannene i Stjørdal i 2016 var et gammelt uthus på Kvislabakken som brant ned til grunnen, og et gammelt gårdsbruk på Velvang på Skatval som fikk store skader. Sistnevnte ble brukt som fritidsbolig. Brannstatistikken viser at det var 16 branner i bygninger i fjor, mot 7 i 2015.

– Det kommer av at vi har et nytt rapporteringssystem, slik at vi kan hente ut bedre statistikk. En liten åpen flamme, som huseier har klart å slukke selv, blir for eksempel registrert som brann i bygning, sier Bjørn Rønning.