Elisabeth Almli, 93 år nå i mars, blir litt forundret når hun forstår at det er Bladet som ringer. Likevel skjønner hun raskt tegninga, og vet straks hvem «tysteren» er. Navnet får hun ingen reaksjon på, og Elisabeth bryr seg mindre om det også.
For hun snakker gjerne om temaet vi straks bringer på banen, nemlig strikking. Hun har strikket hele livet, er en skikkelig strikkedame. Her begrenset til en hundegenser. Egentlig har hun mer sluttet å strikke gensre, men...
– Jeg er ikke så sterk i hendene lenger, så det blir noe tungt å sitte med en genser. Det blir mer votter og sokker nå. Vottene tover jeg.
Saken fortsetter under bildet.
Hundegenser
Så gjorde hun nå da et unntak.
– Du har strikket genser til menneskets beste venn, en hund?
– Ja, det er ikke så lenge siden jeg var ferdig. Hadde aldri gjort det før, men det var Mari, datter av samboeren til Einar, sønnen min, som spurte. Joda, jeg ville gjerne prøve, sjøl om jeg aldri hadde strikket genser til en hund, sier Elisabeth fra godstolen sin i leiligheten i Stjørdal sentrum.
En kvikk gammel dame, som humrer litt gjennom hele praten, litt spørrende om hvorfor dette er noe for avisa.
– Jeg har stort sett strikket hele livet. Det er fint å gjøre mens jeg ser fjernsyn. Jeg er også med i en strikkekafe vi har på Hegratunet. Jeg er hegrasbygg, og det er derfor jeg er med der.
Vanskelig å ta mål
– Elisabeth, vi må få høre om denne hundegenseren?
– Det er ikke så mye å si om det. Nå var det mest vanskelig å ta mål, han ville ikke stå i ro. Nå fikk vi det til, og da var det bare å strikke.
Hun husker ikke hva mønsteret heter. Det har vi hentet fra en god kilde, og kan slå fast, hunden har fått seg Marius-genser.
– Det er egentlig en vanlig genser, trer den på over hodet. På samme måte som du strikker armer, strikket jeg for hundens to framføtter, og satte dem på til slutt.
– Hunden ble fin?
Hun ler litt over spørsmålet, for litt rart synes hun det er at en hund skal ha genser. Likevel, han ble bra fin.
– Hunden er litt lubben, og det ble litt på skjønn med størrelsen. det gikk greit, genseren passet.
Sykkeltur
Hun kommer opprinnelig fra Forradal, født Flåen. Bodd på Palestina, og nå bydame som liker en tur ut så ofte hun kan. Har rullator, men den står gjerne igjen hjemme.
– Jeg går bra uten. Har sykkel, men den har ungene gjemt unna. Fin å støtte seg på, sykkelen også. Så kan jeg sykle på flata da. Fint å sykle gjennom Sandskogan. Det er ikke trafikk der. Det må bli på våren det, sier strikkedama, og gleder seg til våren med varmere dager.
Buldogen Myagi bryr seg ikke om været, han får bare på seg mariusgenseren og kler ut kuldegradene metorologen har meldt for helga.