Hun har et tips til foreldrene:

– En ting er hva vi sier, men når vi kommer hjem etter fulltidsjobb og går rett på trening, for så å jobbe overtid etter det igjen. Hvilke krav stiller du som voksen til deg selv?

Hun oppfordrer foreldre til å tenke over hvilke forbilder de er for barna når det gjelder stress.

Lær å sette grenser

– Ungdom observerer. Det med å prioritere, og det med å begrense seg i det havet av muligheter som vi har i dag, byr på utfordringer. Voksne trenger noen ganger å tenke gjennom hvordan de kan støtte ungdommene sine, hjelpe dem og prioritere, og bidra til å gjøre de litt mer robuste, sier hun.

For eksempel ved å normalisere ting.

– Lytte og forstå uten å være nødt til å finne løsninger. Fortelle at det er normalt å være lei seg, og kjenne på vanskelige følelser innimellom. Og hjelpe å sortere i alle valgmulighetene som finnes, og det som oppleves som press og krav. Prøve å vise vei gjennom handlinger for egen del.

Sårbar for stress

Ellingsen bekrefter at ungdom har press på seg selv.

– Ungdommene våre er flinke og ordentlige. En Nova-rapport fra 2014 viste at de skulker lite, bruker mer tid på lekser, er venner med sine foreldre, ruser seg mindre og begår mindre kriminalitet enn ungdom gjorde tidligere. Samtidig er de mer utsatte for psykiske plager, sier Ellingsen.

Hun sier ungdomshjernen er under utvikling og sårbar for stress.

– Det er ikke slik at det å utsettes for stress gjør en mer robust. Tvert imot. Man kan bli mer følsom for stress og få langvarige plager.

Den delen av hjernen som er særlig involvert i kognitive funksjoner, som planlegging og organisering, er ikke ferdig utviklet hos tenåringer.

– Det har betydning for ungdommers evne til å regulere seg selv og det å vurdere konsekvenser av egne handlinger. Ungdommer i denne fasen har ofte utfordringer med selvkontroll. Det kan hende vi pålegger ungdom å mestre mer enn de er rustet til, mener Ellingsen.

Mindfulness

Hun tror mange ungdommer blir stresset av selve læringsplattformen i skolen.

– Det er lagt opp til veldig mye samarbeid og gruppearbeid, og det passer ikke alle like bra. Det innebærer gruppeprosesser; kompromisser og felles beslutninger, det skal forhandles og løses ting sammen. Flinke opplever at de må dra lasset. De mer introverte finner ikke sin plass, og jobber egentlig best på egen hånd.

– Nå innfører skolen avspenningstimer og «mindfulness». Hva tenker du om det?

– Det kan ha effekt i seg selv individuelt, mindfulness er i tiden. Men jeg er litt usikker på hvilket signal vi sender til ungdommene. «Hvis du ikke lærer deg avspenning for å mestre kravene, kan du takke deg selv». Det blir på en måte enda et ansvar å legge på ungdommene. Det er noe med hvilket samfunn og rammer vi tilbyr ungdom å vokse opp i. Et samfunn med skyhøyt press og krav om alt mulig. Er det rettferdig? Kanskje bør vi ta tak i det som forårsaker problemene, sier Ellingsen.

Samme bås

Hun legger til at også lærerne har også krav på seg.

– Lærer og elev er på sett og vis i samme bås. En til en kan de kanskje si at en treer er godt nok. Men systemet sier noe annet. Det er lagt opp til at alle helst skal prestere enda bedre, sier hun.