Midtsand
De er to av seks deltakere fra Lillesand Atletklubb og blir coachet av Øysten Lillesand. Bladet møter dem på treningssenteret og etter et par minutter prat lurer de på om vi skal finne oss et varmere rom. Begge to står og småfryser. De deltok på konkurranse forrige helg og kroppene er strippet for fett og de blir frosne i romtemperatur, hvis de ikke er i aktivitet.
I forrige helg deltok de i Sandefjord Open, hvor Lian vant sin klasse. Sørgjerd var litt for tung på innveiingen og måtte stille i åpen klasse.
– Jeg stiller i klassisk bodybuilding hvor det skal være et forhold mellom vekt og høyde. Jeg er 172 centimeter lang og kan veie opp til 76 kilo, sier han mens han varmer opp med et par manualer.
Lian forteller at for damene er klassene delt inn forhold til kroppshøyde.
– Jeg er 160 centimeter og går i klassen minus 163. Nå veier jeg 55 kilo og på scenen i Oslo kommer jeg til å veie omtrent 53 kilo, sier hun.
Trener hver dag
Begge trener over 400 timer styrketrening i året. Sørgjerd må ned i vekt til neste helg og har lagt inn ekstra cardiotrening.
– Denne uka blir det fem timer cardio – sykling og gange, pluss en time styrke hver dag, sier han mens Lian må holde seg unna cardiotrening for å ikke miste størrelsen på beina.
Utenfor konkurransesesongen trener begge mellom en og to timer om dagen med styrketrening. Jonas forteller at han har trent for å stille i konkurranse de siste tre årene.
– Men jeg startet med styrketrening for 14 år siden. I min klasse så må det trenes i mange år før man kan stille i konkurranser. Målet mitt i hele vinter er å komme meg til EM i klassen klassisk bodybuilding. Også kom vi på ideen at vi kan stille i mikspar, som er parposering. Vi har veldig tro på at det skal bli bra. Vi har bare brukt noen dager på å øve inn programmet, men har satt opp en koreografi og sang, sier han og er godt fornøyd ha med seg Lian.
Bør ikke jobbe før konkurranse
– Hvordan kombinerer man en slik hobby med arbeid?
– Jeg har arbeidet i Nordsjøen, og i fjor var jeg på jobb i oppkjøringen til konkurranser. Det var tungt. Men det er litt opp til hvordan man er innstilt i hodet. Når man må jobbe, så får man til det om man er motivert nok. Men den siste uka før konkurranse bør man ha fri. Da skjer det så mye og man må være fokusert. Vi drikker veldig mye vann og mye salt. Så kuttes saltet og deretter vannet. Da kan det bli vanskelig å gå på jobb, forteller Jonas. Marte jobber på Hennes & Mauritz. En helt vanlig ni til fire jobb.
– Det går bra, men man må planlegge veldig godt, sier hun.
Åtte til ti måltid i døgnet
Jonas forteller at han spiser åtte til ti måltid i døgnet utenfor konkurransesesongen.
– Mat er åtti prosent av jobben. Muskelbygging skjer over flere år, men jobben med å se bra ut og å komme i form skjer gjennom en god matplan. Men nå ligger jeg på 12–1300 kalorier. 600 gram kylling og 600 gram aspargesbønner, pluss 50 gram havregryn og litt proteinpulver.
Marte har det samme kaloriinntaket denne uka.
– 200 gram kylling, 30 gram havregryn og 120 gram laks til kvelds. Også litt aspargesbønner, brokkoli og salat. Fem måltid i døgnet. Men man blir fort sulten. De timene jeg venter på å spise kan vare lenge, sier hun med overbevisning.
Drømmer om havregrøt
Hun forteller at etter at hun vant konkurransen søndag skeiet hun ut med et grovt rundstykke med smør og bringebærsyltetøy.
– Jeg skulle gjerne ha spist et slikt rundstykke til, sier hun.
– Jeg drømmer om havregrøt. Det er det beste jeg kan få. Jeg er sliten og havregrøt er mat som gir energi.
– Ingen som synes det er sært?
– I starten var det noen kommentarer. Men i gjengen er jeg kjent for ham som trener, spiser sunt og ikke drar på fest, sier Jonas.
Fornøyde med kroppen
– Er dere forfengelige?
–Ja, vi er vel kanskje det. Men jeg føler at jeg har beina plantet på jorda. Noen blir høye på seg selv, og det kan vises enkelte ganger på scenen. Det er litt negativt. Man må være seg selv og ikke bare fokusere på seg selv, men også folk rundt seg, sier Marte.
– Hvordan føles det å vinne en slik konkurranse?
– I helga trodde jeg at jeg skulle dø. Det handler om å prestere og vise det beste av seg selv. Det krever mye fokus og veldig mye trening. Da jeg sto på scenen fikk jeg veldig mye igjen for strevet, sier Marte.
– Er dere fornøyde med kroppen deres?
– Må jo være fornøyd, men jeg vil fortsatt jobbe videre for å bli enda bedre. Jeg må tenke slik for å bli bedre. Det må være noe å strekke seg etter, sier Jonas.
– Jeg skal ha en vanvittig rygg. Den er veldig definert og jeg skjønner ikke helt selv hvordan den har blitt slik. Men det jeg kan bli bedre på er beina, sier Marte med et smil.
Kunstnere
Coach Øystein Lillesand karakteriserer sine aktører som kunstnere.
– De har ikke maling, men de har kroppen sin. Det er de aller beste som vinner, og det er de som er best symmetri og har alt.
– Kan man bli selvopptatt?
– Det er en del jobben jeg prøver å banke inn i hodet på mange. Må være selvopptatt, men det er noe annet enn å tro at man er bedre eller finere enn andre folk. Når jeg trener, er jeg ekstremt fokusert på kroppen og å se best mulig ut. Når jeg har på arbeidsskjorta er jeg et helt annet menneske. Tror ikke at idrettsutøvere som Marit Bjørgen er så interessert i å bare snakke om langrenn. Det er et problem. Jeg kan ikke coache og hjelpe folk som tenker på kroppen 24 timer i døgnet, sier Lillesand.
– Hatt denne gruppa mange år?
– Det blir en sju-åtte år siden jeg startet med å coache for konkurranser gjennom klubben. Dette er en klubb jeg etablerte for å ha en klubb å stille for selv, sier Lillesand.
– Kan hvem som helst komme på dette nivået til Marte og Jonas?
– Nei, det er som i fotball. Ikke alle blir best. Vi har supertalenter som blir flotte etter noen måneders trening, mens andre kan trene i mange år uten at de er der. Det er talent i dette som i så mye annet, sier Øystein Lillesand.
