– Hva er temaet i år?
– Hvilket tema?
– Temaet i 17. mai-talene. Tror du det er noen spesielle temaer som er ekstra populære i år?
Jeg snakket med en kompis dagen før nasjonaldagen. Han holdt på å manne seg opp til 17. maikomiteens plikter. Han tok det som en mann.
Jeg ville snakke om 17. mai-talene, men han snakket mest om bruskasser som skulle bæres, iskrem som skulle få plass i fryseren, kaker som skulle bakes (tre kaker på hver forelder) og stoler og bord som skulle settes utover. Og som etterpå skulle stables på plass. Til slutt nådde jeg fram.
– 17. mai-talene? Er ikke det samme tema hvert år? Demokrati, frihet og samhold, svarte han.
– Jo, sa jeg. Det er kanskje noen temaer som går igjen.
Det er vel få dager i året hvor det holdes flere taler enn på 17. mai. Talenes dag. Jeg husker bare den eneste 17. mai-talen jeg noen gang har holdt selv. Som elevrådsleder på ungdomsskolen i ei lita bygd i Nord-Norge. Jeg fikk en dobbelttime av norsklæreren ved skolen for å skrive talen, og tok utgangspunkt i kommunevåpenet, som er et hjul. Hver eike presenterte noe. De eldre var en eike. Arbeiderne en annen. Barna en tredje, og så videre. Og som ungdom selv, mente jeg selvsagt at ungdommen var selve navet i hjulet. De representerte tross alt framtida. Poenget var at det er behov for alle eikene i hjulet, for at kommunen skulle gå rundt og holde stø kurs inn i framtida. Samhold altså.
17. mai er det tusenvis av spente elevrådsledere, ungdommer, folkevalgte og andre utvalgte som holder taler rundt i Norges land. Noen har svettet hele natta før sin første tale foran et stort publikum. Andre er veldrevne med mikrofonen. Det er imidlertid både noe vakkert og viktig med tradisjonen med å holde taler. Spesielt på 17. mai, hvor det vi i bunn og grunn feirer, er demokratiet, friheten - og nettopp folkestemmen.
Så det er mulig noen av oss har hørt det før. At vi er sånn halvveis kjent med budskapene på nasjonaldagen. Men jeg tror ikke det kan gjentas nok mange ganger. Særlig i en tid hvor debattene polariseres og politiske verdispørsmål i større grad har en tendens til å ofres for det populistiske.
Derfor gir jeg tommelen opp til alle de som satt i norsktimen, ved kontorpulten og ved kjøkkenbordet sene nattetimer for å skrive årets 17. mai-taler. Alle de som i dag tar ordet og bruker stemmen sin, enten det er i Hommelvik, i Skjelstadmark, i Meråker eller i Mostadmark, på Vikhammer eller på Skatval.
Og selv om samhold var temaet på samfunnshuset i bygda mi midt på 90-tallet, håper jeg inderlig at det ikke har gått av moten.
Gratulerer med dagen!
Ansvarlig redaktør,
Linn K. Yttervik