Ungdom mellom 13 og 19 år som har opplevd mobbing, ensomhet, angst og depresjon har opp til fire ganger høyere risiko for alvorlig selvskading senere i livet, sammenlignet med andre ungdommer.Det går fram av en studie der nesten 9000 ungdom i Nord-Trøndelag er blitt fulgt i inntil 15 år etter at de besvarte en rekke spørsmål om egen helse i en skoleundersøkelse i løpet av årene 1995 - 1997.

Firdoblet risiko

Undersøkelsen av ungdom i Nord-Trøndelag, som er en del av Ung-HUNT1, hadde et bredt fokus på livskvalitet, fysisk og mental helse.

89 av disse ungdommene ble senere i livet lagt inn på sykehus på grunn av alvorlig selvskading eller selvmordsforsøk.

Det opplyser professor i psykisk helse, Ottar Bjerkeset ved Nord universitet. Han har gjennomført studien sammen med doktorgradsstipendiat og førsteforfatter Asbjørn Junker, og kollega ved NTNU, professor Johan Håkon Bjørngaard.

- Vi har altså fulgt de som deltok i Ung-HUNT1 i inntil 15 år, og registrert sykehusinnleggelser av typen ”øyeblikkelig hjelp” på grunn av selvskading, ved de sto sykehusene i Levanger og Namsos. Deretter har vi sett på hva som skilte ungdommene som underveis ble innlagt på grunn av selvskade eller selvmordsforsøk, og de som ikke ble det. Det vil si hva de har oppgitt om sin mentale og fysiske helse i Ung-HUNT1.

For de som har slitt med angst, depresjon, mobbing og ensomhet er risikoen for alvorlig selvskading eller selvmordsforsøk opp til firedoblet.

- Blant de med epilepsi og migrene ser risikoen ut til å være dobbelt så høy, sier Bjerkeset. Men disse tallene er litt usikre, fordi gruppene er små, sier Bjerkeset.

Overraskende funn

- Hvor overraskende er disse funnene? - Noen av funnene var omtrent som forventet, eksempelvis at symptomer på angst og depresjon, mobbing og ensomhet skulle medføre klart økt risiko. Derimot er risikoen relatert til å ha epilepsi eller migrene blant ungdom ikke så godt beskrevet tidligere, sier Bjerkeset. Studier av voksne har vist at disse fysiske tilstandene i seg selv er nært knyttet til en del psykiske lidelser, og at de ofte opptrer sammen for eksempel på grunn av felles genetisk sårbarhet. I tillegg kan det å ha epilepsi eller migrene også være utfordrende og føre til økt psykisk belastning - som igjen øker risikoen for selvskade, sier Bjerkeset.

Han opplyser at utbredelsen av mindre alvorlig selvskading – som ikke fører til innleggelse på sykehus – selvsagt er mye større enn de 89 som deres studie omfatter.

- Konsekvensene av selvskading, selvmordsforsøk og selvmord er svært alvorlige både på individ- og samfunnsnivå, og vi ønsker å bidra til økt kunnskap på området slik at det blir litt enklere for foreldre, skole og helsevesen å drive god forebygging, sier Bjerkeset.

Bør være på vakt

- En bør generelt være på vakt når ungdom viser symptomer på ensomhet og følelse av håpløshet, eller blir mobbet, særlig hvis de også viser tegn på angst og depresjon som ikke går over. Ofte vegrer vi oss for å spørre om selvmordstanker, sier Bjerkeset. Det oppleves imidlertid ofte betryggende for den som har slike tanker at andre vet om det, og å vite at dette er tanker som er relativt vanlige når man er nedstemt over tid. Tankene går heldigvis som oftest over uten at man gjør alvor ut av dem, men de må uansett tas alvorlig. Forebygging av selvskade og selvmord er svært utfordrende og fagfolk er ikke alltid enige om hvordan det best kan gjøres.