– Jeg drev research i ti år før jeg startet på denne serien. I utgangspunktet hadde jeg tenkt å skrive en serie på tre bøker, men jeg falt til slutt ned på at det måtte bli fem, sier Horgar.
Fartein Horgar er forfatter og oversetter. Han er født i Bergen som tredjegenerasjons misjonærbarn og oppvokst på Madagaskar. Etter å ha bodd mange år i Trondheim, flyttet han for to år siden til Stjørdal med familien.
Nordmenn som slaveeiere
– Det er riktig å kalle meg stjørdalsforfatter. Nå bor vi her og vi blir boende her, sier Horgar.
Han har gitt ut nærmere 20 bøker – lyrikk, barnebøker og faktabøker. I 2016 kom den første romanen i en serie av fem bøker hvor Horgar tar et dypdykk i kolonitiden. I år kom andre bind, og nå jobber Horgar med den tredje boken i serien. Den skal være klar til neste år.
Romanserien starter med historien om fregatten Færø som er på vei til Vestindia og de dansk-norske koloniene. Skipet søker nødhavn i Bergen, og her mønstrer Johannes Hauge på. Han er på rømmen etter en grusom forbrytelse. Dette er starten på Horgars beretning som strekker seg over flere hundre år. Og som tar utgangspunkt i en del av vår ukjente historie med slavehandel og kolonitid.
–Veldig få vet at vi har en kolonial fortid. Til og med Jens Stoltenberg har uttalt at grunnen til Norges suksess er at vi ikke har kolonial fortid. I Norge kaller vi denne perioden for seilskutetiden, men den sammenfalt med slavetiden. Historieundervisningen forteller ingenting om dette. Ingen jeg kjenner har hørt at vi har en fortid som slaveeiere og kolonister. Men i den tiden vi var i union med Danmark fram til 1814, var vi kolonister, og det var nordmenn som ble styrtrike på sukkerplantasjer og som slaveeiere, sier Horgar.
Kolonial fortid
Det er ikke tilfeldig at akkurat Fartein Horgar er opptatt av historien som binder Afrikas slaver til rike Norge. I dag bor han like ved terrassehusene på Stjørdal, men de første leveårene tilbrakte han i Madagaskar.
– Grunnen til at jeg har vært så opptatt av dette, er fordi jeg har en kolonial fortid. Jeg vokste opp på Madagaskar. Dette har alltid vært en del av min oppvekst. Min oldefar reiste til Madagaskar i 1869 og min bestefar og far var bodde også der. Min søster ble også født der. Vi reiste tilbake til Norge i 1961, like etter at Madagaskar ble en selvstendig nasjon. Så kolonitiden har alltid vært en del av familiefortellingen, sier han.
Deler av familiehistorien måtte modnes inn. Etter hvert ble det bøker av det.
– Det første skipet som skulle bringe slaver fra Afrika til øya St. Thomas i Karibien, var eid av en bergenser. Det ble kapret av hollenderne, men like etter seilte et nytt norsk skip med de første slavene fra Afrika til St. Thomas igjen. Og Norge var med i alle ledd. Både som sjømenn, embetsmenn og plantasjeeiere. Men mine bøker er ikke historiebøker, jeg tar utgangspunkt i historiske begivenheter, sier Horgar.
Den første boken handler om en gutt som rømmer hjemmefra, og som kommer med de første kolonistene til St. Thomas i 1642. Boken handler om pionertiden, da de første koloniene ble bygget opp. Og alt er sett gjennom øynene til den norske gutten. I neste og nyeste bok har vi forflyttet oss fram til 1733, og vi ser historien gjennom en ung jente fra Madagaskar på øya St. John. På denne tiden finner det store slaveopprøret sted i Karibien. Det var under 300 briter og 1087 slaver på øya, opprørerne ville opprette en sort koloni og kaste ut de hvite. Men de forregnet seg, for de fleste slavene var lojale mot sine eiere. Opprørte varte likevel i tre måneder, og den ble i ettertiden kalt slaktermåneden.
Oldefar ble frelst i fengsel
Horgar har latt seg inspirere av en spennende slektshistorie.
– På 90-tallet ga jeg ut to historiske romaner fra Madagaskar, og da leste jeg gjennom misjonshistorien fant jeg ut at det ikke fantes noe nedskrevet om min oldefar før han dukket opp som innsatt i et fengsel på Voss. Der ble han angivelig frelst. Når han skulle sone for det han hadde gjort, reiste han ut med et misjonsskip til Madagaskar, som snekker. Og han virket som det til han døde, og det tok ikke lang tid. Hvite i tropene på 1800-tallet hadde kort levealder, men han rakk å få et barn som er min bestefar. Oldefar døde av pest og bestefar døde av malaria. Min far overlevde og arbeidet som misjonær på Madagaskar.
Snakket sakalav
Fram til 6-årsalderen snakket Fartein Horgar sakalav i tillegg til norsk. Et språk fra en stamme som i sin tid regjerte vestkysten av Madagaskar. Sakalavstammen kjempet mot koloniveldet helt fram til 1907 før de gikk i kne.
– Det var mange misjonærer fra Vestlandet på Madagaskar. Og gassiske ord ble skjellsord på Vestlandet. Ordet sakalav ble for eksempel brukt nedsettende.
Da faren til Horgar var hjemme i Norge turnerte han hele Vestlandskysten og fortalte om livet som misjonær.
– Mye kan sies om 50-tallets misjonærer, de hadde et ovenfra og-ned syn på de sorte, men samtidig var han opptatt av ikke å være en del av kolonimakten. Han var en eventyrlig mann, han var ikke redd for noe.
Horgar fulgte ikke i farens fotspor. Men han har med seg familiehistorien i forfatterskapet sitt.
– Forholdet til Gud er ikke like entydig i min generasjon som det var i kristne familier før min generasjon. Jeg føler likevel ikke at jeg har brutt med noe, men jeg valgte en annen måte å forholde meg til koloniene på, sier Horgar.
Seilte i syv år
Horgar, kona og deres tre sønner bodde i mange år på Lierne i Trondheim. Men da den yngste sønnen flyttet ut, kjøpte ekteparet seg seilbåt.
– Vi seilte rundt i syv år. Vi seilte både i Karibien, i Middelhavet og langs Norskekysten. Så jeg har seilt mye rundt de øyene jeg nå skriver om. Men etter syv år var vi ferdige med den lange turen, og det var godt å flytte på land. I 2015 flyttet vi til Stjørdal, forklarer forfatteren.
Den tredje boken i serien om kolonitiden tar utgangspunkt i 1700-tallet. St. Johns var nå en dansk/norsk koloni og fra 1723 hadde Danmark/Norge tre koloniøyer i Karibien.
– På denne tiden lærer vi sukkerplantasje, slaveri og vi blir styrtrike. Det er denne delen av historien som ikke er fortalt. Vi kaller det seilskutetiden, men vi seilte med sukker og slaver, sier Horgar.
