– Slik aktivitet i fredstid bidrar til å gjøre alliert forsterkning troverdig, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) til NTB.

– Nettopp fordi Norge har valgt å ikke ha allierte styrker permanent på norsk jord, er det desto viktigere for oss å ha allierte som øver og trener i Norge i kortere og lengre perioder, understreker hun.

Stortingets utvidede utenriks- og forsvarskomité ble orientert om regjeringens avgjørelse onsdag. Beslutningen innebærer at ordningen med tilhold av styrker fra US Marines på Værnesvidereføres, i utgangspunktet for en periode på ett år - altså ut 2018.

Russiske protester

Den norske beslutningen om å tillate nærvær av amerikanske styrker på norsk jord er kraftig kritisert av Russland. I januar offentliggjorde den russiske ambassaden en uttalelse som i skarpe ordelag kritiserte avgjørelsen, men misnøyen var åpenbar allerede i fjor høst.

– Basepolitikken sto seg til og med gjennom den kalde krigen og har vært en fordel for Norge som partner fremfor andre NATO-land, heter det i en epost som presseattaché Maxim Gurov sendte Adresseavisen i fjor.

Den såkalte baseerklæringen har vært del av norsk utenrikspolitikk siden Atlanterhavspakten ble undertegnet i 1949. Den slår fast at regjeringen ikke vil tillate baser for fremmede styrker på norsk jord i fredstid.

– Hybrid

Den amerikanske tilstedeværelsen på Værnes er politisk omstridt også i Norge, selv om regjeringen har solid dekning på Stortinget. Spørsmålet er om rotasjonsordningen faktisk utfordrer basepolitikken. NUPI-forsker Ståle Ulriksen har kalt den en hybrid.

– Det er en mellomting mellom en fast militærbase og en avtale om regelmessige øvelser. Hvilke begreper man vil bruke, har med politikk å gjøre, ikke juss, uttalte han til NTB i fjor.

Da de amerikanske soldatene ankom Værnes i januar, sa forsvarsministeren at prøveordningen ikke gir grunnlag for reaksjoner fra Russland.

– Dette dreier seg om alliert øving og trening og er en videreføring av en lang tradisjon for slik aktivitet i Norge, sa hun.

Utskifting

Regjeringen har lagt vekt på at ordningen er rotasjonsbasert, altså at det ikke er snakk om en fast og stående amerikansk militærstyrke i Norge. Holdningen er at basepolitikken ikke er til hinder for regelmessig alliert tilstedeværelse i form av øving og trening, selv om det skulle være snakk om lengre perioder.

– Norge har i årtier ført en aktiv invitasjonspolitikk hva gjelder alliert øving og trening i Norge, sier Eriksen Søreide.

Hun tilføyer at avtalen med amerikanerne er en effektiv og hensiktsmessig måte å utvikle kompetanse på, også for norske styrker.

Kan bli flere

I mai ble det kjent at de amerikanske marinestyrkene vurderer å gjøre Værnes til en europeisk hovedbase og dermed øke sitt nærvær.

– Vår nåværende styrke i Europa er satt til om lag 650 marinesoldater, og denne styrken kan bli plassert her, sa marinekorpsets kommandør for amerikanske styrker i Europa, general Niel E. Nelson, til nettstedet military.com.

Etter det NTB forstår, er det ikke tatt noen avgjørelse om dette, verken i den ene eller andre retningen.