Under den omstridte utstillinga Body Worlds Vital får publikum et innblikk i 33-åringens arbeidshverdag.

– Dette er en fantastisk sjanse til å se hvordan mennesket ser ut på innsida.

Guus Wellesen er akkurat ferdig med arbeidsdagen på Vitenskapsmuseet i Trondheim. Nå har den Midtsand-bosatte biologen fra Nederland satt av en time til lokalavisa. På en benk i trønderhovedstaden forteller han om utstilte menneskekropper og jobben ved laboratoriet på Fakultet for medisin og helsevitenskap.

Samler på døde ting

Tirsdag 6. juni åpnet Body Worlds Vital ved NTNU Vitenskapsmuseet. Utstillinga består av døde menneskekropper og organer, bevart gjennom såkalt plastinering. Wellesen praktiserer den samme teknikken og har sammen med sine kolleger ved NTNU stilt ut sitt arbeid vegg i vegg med storsatsingen.

– Body Worlds Vital har mennesker og vi har dyr. Teknikkene er imidlertid de samme. Plastinering av dyr er svært lite utbredt. Vi benyttet derfor sjansen til å stille ut arbeidet da vi fikk muligheten, sier Wellesen.

Katteugler, spurvehauker, hønsehauker, ei rotte og en jerv – til sammen 14 dyr – utgjør parallellutstillinga "Lag på lag".

– Det tar omtrent et halvt år å plastinere et objekt. Det ble stress mot slutten, men vi ble ferdige i tide, forteller 33-åringen.

Guus Wellesen har bodd i Norge i fem år og vunnet verdensmesterskap i skjelettering av dyr.Per i dag er han den eneste skjelettkonservatoren i hele Skandinavia. Kompetansen har gitt ham flere korttidskontrakter ved NTNU. Etter at han fikk jobb ved universitetet har også døde mennesker blitt en del av arbeidshverdagen. Nå jobber han med humant materiale for konservering. Preparatene framstilles til undervisning, forskning eller utstilling. Forskjellen på å jobbe med to eller firbeinte er liten, mener han.

– Siden jeg kunne gå har jeg samlet på døde ting. Å jobbe med mennesker som har donert seg og som vil bidra til utdanning av nye studenter er bare positivt. Jeg er takknemlig for at jeg får være med og lage fine preparater som studenter kan bruke. Etisk er det for meg helt uproblematisk, rent praktisk må man ta hensyn til smittefare og slike ting.

Skjærer i organer

Flere hele menneskekropper er utstilt under Body Worlds Vital. Wellesen arbeider kun med deler og organer.

– Vi dissekerer armer, bein, hjerter og andre forskjellige organer. På laboratoriet er det mye plastinering. Vi lager en anatomisk samling til studenter og sammenligner dyr med mennesker for å lære evolusjon, sier Wellesen.

Plastinasjon er en teknikk der kroppens egne væsker og fett erstattes med silikon. Plastineringen stopper nedbrytningen av den døde kroppen og produserer solide, luktfrie og holdbare eksemplarer. Foster i ulike størrelser, røykelunger og en Alzheimer-syk hjerne er bare noe av det publikum kan studere gjennom glassmonterne på Body Worlds Vital.

Tørt og rent

I forbindelse med utstillingen har Wellesen holdt flere foredrag om taksidermi, plastinering og skjelettkonservering.

Den første Body Worlds-utstillingen ble holdt i Japan i 1995. I årenes løp har opphavsmannen Dr. Gunther von Hagen måttet svare på mange etiske spørsmål. NTNU Vitenskapsmuseet forsikrer imidlertid om at Body worlds-utstillingene er basert på et etablert program for kroppsdonasjon, der donorene spesifikt ber om at kroppene deres skal brukes i en offentlig utstilling etter deres død.

For en student er det mer hjelp i et ekte menneskeorgan enn ei tegning i ei bok. Wellesen mener Body Worlds Vital er usedvanlig opplysende.

– For medisinstudenter og andre med tilknytning til helsevesenet må dette være lærerikt. For de fleste andre folk er det nok litt rart og spennende. Kroppene er tørre og fri for blod og væske. Alt er veldig rent og preparert med stor omsorg, sier Wellesen Det er solgt nærmere 7300 billetter til utstillingen. Museumsdirektør Reidar Andersen er strålende fornøyd med salget.

– Jeg er veldig fornøyd både med besøket og de gode tilbakemeldingene. Det er fint å se at besøket faktisk øker. For det var flere her sist helg enn forrige. Det er spesielt hyggelig at så mange unge og unge voksne tar turen, sier han.