Forrige helg gikk årets bakkeløp for eldgamle mopeder i Hegra.

Starten gikk fra Fv 26 på sørsida av Stjørdalselva og åtte hundre meter rett til himmels med målgang ved Ole Jonny Rostad’s gård på toppen av Ingstadbjørga.

Det arrangeres to slike løp i året. Ett vinterløp på flatt jorde og et bakkeløp om sommeren. Deltagelsen ligger mellom tolv og tjue. Søndag var de tretten. En svenske dukket også opp med sin vare moped.

Grindstart

Deltakerne stilte parvis nede ved veien og ved start ble veigrinda raskt åpnet og karene tøffet i veg sist søndag. Det ble kjørt i to runder og i andre omgang galt å kjøre så nær opp til sin førstetid som mulig. Den som kom nærmest sin egen tid ble champion.

Innkomsten var lagt til en annen grind, ved innkjørselen til gården Ingstadbjørga.. Her var teamet med kvinnelige tidtakere samlet sammen med et meget entusiastisk publikum.

På spørsmål om å få en startliste, svarte damene at de hadde bare det ene kartongstykket som de ikke kunne unnvære. Her ble det operert bare med fornavn, skrevet med tømmertusj. Sambandet var noen aldrende skogsradioer.

–Hva for et arrangement er nå dette, primus mopedmotor Øyvind Rønning?

Det er vel et slags dypdykk for menn i femtiårskrise, sier Øyvind Rønning. - Med putring, litt motvind og med oljelukt fra slitte to-takts-motorer skal livslysten igjen herje i de trette menns kropper.

Fri for kontigenter

–Er det en klubb?

–Der er ikke en klubb eller en forening på noe slags vis, fortsetter Øyvind Rønning

–Vi avskyr både medlems- og startkontingenter. Og vi står ikke på noen liste over sammenslutninger i Stjørdal kommune. Men vi har det svært så sosialt og artig når vi møtes.

–Men hva er dere da?

–Vi er bare en gjeng godt voksne karer som liker totaktsmotorer og ikke minst lukten av dem. Vi er ikke så opptatt av fart og glinsende metall, bare at det ruller og går. Du må ikke skrive at vi pusser støvet av mopedene et par ganger i året heller, for det gjør vi slett ikke!

–Uten kontingenter. Hvordan finansieres pokaler, for eks?

–En av karene har sveiseutstyr. Pokalen er en råde fra en mopedmotor! Er den ikke vakker?

Ikke femitårskrise

En kar har kjørt over mållinjen, noe svett etter å ha brukt pedalene flittig underveis. Det ble langt fra noen idealtid.

–Har dette noe med femtiårskrise å gjøre?

–Snakk for deg sjøl! Æ har passert seksti!!

–Hvem vant?

–Æ trur det va hainn i skinnjakka der borte. Han heite Svein Erik.

–Etternavnet?

–Hain står da med ryggen te!

Mens man ventet på premieringen ble det grillet, spist vafler og drukket kaffe. I brukbart sommervær med flagget til topps og med en utsikt som en hver flatlandsboer kan misunne dem , ble vinneren ropt opp. Og han het Svein Erik Vigen.

Og så ble den hjemmelagede vandrepokalen gitt til vinneren. Han ble behørig tiljublet for sine prestasjoner. Det ble også en svensk deltaker som hadde kjørt et par timer med bil for å delta i et meget avslappet bakkeløp for gamle mopeder i bakkene opp mot Ingstadbjørga.