Samlet for hele landet viser oversikten fra kommunene en nedgang i omdisponering av jordbruksarealer til andre formål enn landbruk. Men for kommunene i Trøndelag viser tallene en økning. I fjor ble det i omdisponert totalt 1708 dekar dyrka jord i de to trøndelagsfylkene.
Fire verstinger
Det er kommunene Melhus, Trondheim, Malvik og Rennebu som står for den klart største andelen landbruksjord som ble vedtatt omdisponert i fjor. Melhus alene omdisponerte i løpet av fjoråret 697 dekar, i Trondheim ble det dette året omdisponert 307 dekar, mens det i Malvik ble tatt 177 dekar landbruksarealer til andre formål.
I Nord-Trøndelag er det kommunene Steinkjer, Snåsa, Stjørdal, Levanger og Verdal som omdisponerer mest landbruksjord. Hovedårsaken til omdisponeringene er at arealene skal brukes til samferdselsanlegg, som E6 og fylkesvei 17.
For Steinkjer viser oversikten fra fylkesmannen at det i fjor ble omdisponert 73 dekar, mens det i Stjørdal ble tatt i bruk 30 dekar til andre formål.
Må styre utviklingen
Både i Nord- og Sør-Trøndelag ble det godkjent areal for nydyrking. Kommunene i nordfylket fikk godkjent 2858 dekar, mens Sør-Trøndelag fikk god-kjent 1821 dekar til nydyrking av det totale arealet i hele landet på 21.612 dekar.
–Selv om nydyrking gir mer jordbruksareal mener landbruksdirektøren hos fylkesmannen i Nord-Trøndelag at nedbygging bare i liten grad erstattes gjennom nydyrking. Dette fordi det ofte er den beste jorda som bygges ned, skriver fylkesmannen i rapporten.
–Vi ser nå at det særlig er samferdsel som er og blir de største utfordringene for jordvernet framover. Det må fattes ansvarlige beslutninger lokalt som gjør at målet om jordvern kan nås nasjonalt. Kommunene må dermed styre by- og tettstedsutviklingen på en slik måte at dyrka jord ikke bygges ned. Allment aksepterte prinsipper for god byutvikling er fortetting, at det bygges tett, innover, oppover og nedover, sier landbruksdirektør Kirsten Indgjerd Værdal.