Løkkens historier er tilggjengelige på nettstedet www.historiefortelleren.no.
Her er Hans Olav Løkken sin beretning om spitfire-ulykken 2. august 1945 da flight sargeant Arthus H. Watts (23) omkom:"Sigurd Bidtnes i Modalen hadde nettopp satt på kaffen torsdag den 2.august 1945, da han blir oppmerksom på en litt unormal flydur. Klokken var litt over ni om morgenen.
Spitfire
Sigurd kjente de ulike lyder fra luftens baroner, og til tross for svært mange ulike flytyper gjennom krigsårene, var lyden fra en Spitfire ikke til å ta feil av. Men denne gangen var det noe som ikke stemte.
Har går raskt ut og ser at en Spit’en skjærer så vidt klar av Ydstines, flyet er meget lavt. Ja, faktisk så lavt at et par taksteiner blir berørt og faller ned. Det gjør en krapp sving og den ene vingen berører trolig bakken, slik at Spit’en blir kastet rundt og faller i elva.
Bobler i vannet
Sigurd løper straks av sted og er i lag med et par andre, blant annet Johan Bidtnes, de første som kommer frem til bredden av Stjørdalselva. Det eneste de registrerer, er bobler i vannet. Johan går opp på bredden igjen og ser tydelige merker etter hvor enten det ene hjulet eller vingen har kommet nedi bakken og fjernet jordsmonnet, slik at det stakk opp noe metall.
Flere kommer til åstedet. I det Konrad Bjørgum (død 1997) hopper ut i elva, erindrer Sigurd kaffekjelen – og med tanke på fare for brann, setter han raskt kursen vestover igjen.
Stupte uti
Han skjønte at flygeren var omkommet, og at her var det i og for seg ikke mer å gjøre i det henseende. Men han skjønte også at noen av de yngre guttene for syns skyld måtte gjøre noe. Konrad Bjørgum, Torstein Leirfall og Birger Vestmo, som også var blant de aller første som kom til havaristedet, var kjente for å være meget dyktige svømmere. Etter tur stupte de ut i Stjørdalselva og forsøkte å ta seg ned til flyet på 3 - 4 meters dyp.
Konrad Bjørgum uttalte senere til Stjørdalens Blad at han så flyet under seg, men måtte gi opp forsøket på å nå flygeren, da slam, olje og bensin "åt seg inn i ansiktet".
Torstein Leirfall gjorde et tilsvarende forsøk, men måtte også gi opp. Torstein Leirfall var bror av Jon Leirfall og bodde på Ree gård på den tiden. Han omkom selv i en ulykke ved "Gartnerhallen" på Tangen den 28.januar 1966.
Sviende væsker
De som dykket hadde fortalt at flytende væsker som kom fra flyet etter hvert svei uutholdelig i huden. Birger Vestmo kom seg ned til flygeren, men klarte ikke å få av canopy’en ved første forsøk.
Den omkomne flygeren var Arthur Henry Watts fra 165-skvadronen. I følge RAF’s sine papirer fikk Watts motorstopp straks etter avgang fra rullebane 10, og gjorde et forsøk på å lande – men slo salto og havnet i elva, hvor flygeren først etter 90 minutter ble funnet i flyet.
Arthur H. Watts ble gravlagt på Værnes den 6. august.
