– Hit, men ikke lenger, tror jeg, kommer det litt oppgitt fra skikkelsen halvveis oppe i bergveggen.
Makkeren nede under den bratte veggen kommer med oppmuntrende tilrop:
– Hvis du strekker deg litt og flytter høyrebenet litt opp, kommer du kanskje videre! roper Håkon Gammelsæter opp til Beate Moksnes, som famler med en hånd for å finne feste enda litt lenger oppe i veggen.
Jo da, instruksene nedenfra hjelper. Fingre og tær nytt finner nytt feste. Sakte, men sikkert hever kroppen seg enda et hakk oppover den bratte veggen. Med oppmuntrende tilrop og gode råd fra makkeren nede på bakken kommer hun lenger opp i bergveggen enn det hun selv trodde hun skulle klare.
«Snill» vegg
– Om det var vanskelig? Ja, det var tungt, medgir Beate Moksnes fra Trondheim der hun står nede på bakken igjen etter å ha gjort seg ferdig med nok en klatretur i bergveggen nederst i Tønsåsen.
– Dette er egentlig et litt snillere felt enn dem du finner litt lenger oppe.
– Dette virker vanskelig nok?
– For meg er vanskelig nok, ja, sier Beate Moksnes med et lite smil.
Fysisk styrke
Tønsåsen klatrefelt er populært for både norske og utenlandske klatrere. Nordsiden av den markerte åsen i Lånke byr på klatrefelt av ulik vanskelighetsgrad.
– Dette er et nyere felt som er litt snillere enn de eldre feltene lenger oppe. I det øverste feltet finner du bergvegger som er blant de vanskeligste du finner i Norge, forklarer Håkon Gammelsæter.
– Hva avgjør vanskelighetsgraden?
– Det handler blant anet om hvor bratt veggen er, om den henger utover, og av struktur og formasjon i bergveggen. En helt glatt vett er per definisjon umulig å klatre i. Men selv der kan det finnes små sprekker og hyller sprengt inn i fjellet, og som gjør det mulig likevel, forklarer han.
– Hva er avgjørende for å bli en god fjellklatrer?
– Generell fysikk er viktig. Det handler om styrke, ikke bare i armer og fingre, men også mage og rygg. Men det handler også om evnen til plassere seg riktig. Klatring har mye til felles med turn. Og så handler det om psyke, men det lærer man etter hvert, sier Håkon Gammelsæter.
Mange land
Tønsåsen er et utrolig populært klatreområde. Hit kommer klatrere fra Stjørdal og Trondheim. Men hit kommer det også folk mer langveis fra. Den dagen Bladet er på besøk, står det biler med både tyske, engelske og svenske registreringsskilt på parkeringsplassen.
– Hvorfor Norge? Jeg liker landskapet her, og det er bedre temperatur for klatring her enn det er hjemme i Tyskland, sier Paul Steinig (18) fra Erfurt i Tyskland.
Sammen med makkeren Pia Zuber fra nabobyen Halle er han på rundreise til forskjellige steder i Norge. De startet i Flatanger. Her fikk de høre om Tønsåsen, og dermed la de turen til Lånke. Senere venter blant annet Lofoten på paret fra Tyskland.
Tester grenser
Paul Steinig medgir villig at for ham er klaring selve livet, det han er aller mest opptatt av. Han har både en fysisk og en filosofisk tilnærming klatringen.
– Jeg får testet ut fysiske grenser, får prøvd ut mine egne styrker og svakheter. Når jeg klatrer, har jeg også en indre dialog med meg selv. Klatringen bidrar til å utvikle personligheten min. Dessuten er klatring en sport uten grenser. Jeg møter stadig nye steder og nye utfordringer, sier 18-åringen Paul Steinig fra Tyskland.