Lukta stammer fra et lager med et svært lager med tømmer som er i ferd med å omlastes ved Stjørdal havn.

Tirsdag var 2500 kubikk av tømmeret, 1000 pakker, kommet ombord i den kypriotisk-registrerte lastebåten som nå ligger ved havna og etter hvert skal ta med seg tømmeret til Irland.

Har ligget en stund

- Lasten av har ligget her siden starten av juli, men det har ikke luktet før nå disse finværsdagene med solsteik, sier Åge Sjølstad, daglig leder i Stjørdal Sjøtransport. Han er Trondheim havns representant ved Stjørdal havn.

Sjølstad forteller at lasten er kreosotbehandlet trevirke fra Sverige.

- Det er tilsammen 60 - 70 trailerlass, med modulvogntog, som er ekstra store vogntog. Tømmeret har fylt hele havneområdet, og likevel går alt sammen opp i en enste lastebåt. Det er noe  tenke over, sier Sjølstad.

Stjørdal havn håper å få fast omlasting

Det er ganske mye av dette produktet som går gjennom Trøndelag. Stjørdal havn håper å få omlastingen fast, forteller Sjølstad. Det vil innebære økt aktivitet ved Stjørdal havn som har ledig kapasitet, og Sjølstad ser for seg at omlastingen også vil medføre behov for bemanningsøkning fra sju til åtte faste stillinger.

Lukter i sol og varme

- Er vi heldige får vi styrt omlastingen utenom juni - juli, den varmeste perioden, så vi slipper luktproblemet.

- Ja, for dere erkjenner at dette lukter ganske stramt?

- Ja, det gjør det, men ikke verre enn fjærelukta i Halsøen, tør jeg påstå.  Vi regnet ikke med sola.

- Har dere fått mange henvendelser?

- Nei, vi trodde det ville bli mer.

- Det er ikke skadelig på noen måte?

- Ikke lukta, men lasten skal ikke berøres. Overflatebehandlingen som blant annet inneholder kreosot er skadelig ved hudkontakt. Derfor må de som arbeider med tømmeret bruke verneutstyr. Det er litt spesielt, så vi undersøkte en del før vi sa ja til å ta imot tømmeret. Det er et godkjent produkt, men i Norge vet jeg ikke om vi bruker slike materialer lenger, sier Sjølstad.

- Hva med fare for forurensing av grunnen?

- Det undersøkte vi også. Det går greit når vi bruker duk under stablene, sier Åge Sjølstad.

Han regner med at lasteskipet går fra havn om noen dager. Det var egenlig meningen at lasten skulle gå fra Stjørdal havn i forrige uke, men det oppsto forsinkelser.

Oppdragsgiveren har kikket på muligheter for å kunne ta kreosottømmeret via Skogn og Trondheim. Nå vurderer de Stjørdal.

- Hvorfor har ikke de andre havnene tatt det?

- Det kan ha noe å gjøre med lagringsmulighet eller kapasitet å gjøre.

Godkjent treimpregnering

Miljødirektoratet skriver om kreosotbehandlet treverk at kreosot har betenkelige helse- og miljøegenskaper. Bruken av kreosotolje og kreosotbehandlede materialer er derfor strengt regulert.

Miljødirektoratet har likevel vedtatt i 2017 at kreosotolje kan brukes til impregnering av jernbanesviller, stolper til overføring av elektrisitet og telekommunikasjon, til marin bruk og brokonstruksjoner.

Kreosotolje er ikke godkjent til behandling av gjerdestolper og kledning til hus.

Ved bruk av kreosotbehandlede stolper er det spesielt viktig at mellomlagring før oppsetting skjer slik at kreosot ikke lekker ut i bakken fra lagrede stolper, presiserer direktoratet.

Kreosot som biocidaktivt stoff skal vurderes av Storbritannia fra 2018, og at den vurderingen vil være viktig for kreosots framtid som treimpregneringsmiddel. I Norge vil også bestemmelser for bruk av kreosotbehandlet treverk bli vurdert, skriver Miljødirektoratet.

Store mengder med kreosotbehandlet materiale går ombord i denne båten. Foto: Line Mette Finnøy