Som Bladet tidligere i sommer har omtalt er Morten Engan på gården Julseth Østre i gang med erosjonssikring i elva Leksa, i deler av elva som renner gjennom området der Julseth Østre har egen dyrka mark. Engan har brukt mye av massene etter tomteutsprenging fra fjøsbygging til å utføre erosjonsikringen.

Ansvarlig entreprenør

- Vi bruker entreprenøren Tverås Maskin og Transport til gravearbeidet med erosjonsikring i Leksa. I tillegg bruker jeg egne ansatte og innleid mannskap til å kjøre masse mellom grunnarbeidet med fjøset og ned til elva. Det er Tverås som står som ansvarshaver i forhold til arbeidet som er godkjent både hos kommunen og Fylkeskommunen, sier Engan.

Det er snakk om flere tusen kubikk med masse som Engan flytter direkte til Leksa og erosjonsikringen.

- Ja, vi har kjørt noen lass med masse, erkjenner Engan.

Han utdyper at elva Leksa graver seg inn i dyrka mark når den har lite vannføring og raser ut når elva er større. Foreløpig er det to svinger i Leksa som får en utbedring eller sikring. Elva renner gjennom jordet på området Julseth, og har gjennom flere år tatt deler av Engans dyrka mark.

- Når det ikke gjelder rasfare for boliger eller der folk ferdes er det ikke noe prioritert område for kommunen eller for Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), men nå har vi søkt kommunen om midler til å gjennomføre slik sikring. Blant annet sikrer jeg området i Leksa ved der Stjørdal kommune sin hovedvannledning kommer fra Lauvvatnet og skal krysse fylkesveg 705, sier Engan.

Søkt kommunale midler

Han påpeker at hovedvannledningen mest sannsynlig ville røket over om erosjon har fått fortsette i bakevja i Leksa ved hovedvannledningen.

- Da har Stjørdal kommune eller vegeier Statens Vegvesen måtte tatt kostnaden og utbedringen av vegen i tillegg, antar Engan.

Han har dermed søkt Stjørdal kommune om midler til sikringsarbeidet, men har ikke tatt seg tid til å vente på svar. Engan fant det praktisk å bruke massene direkte fra fjøsgrunnarbeidet og er nå lang på vei ferdig med erosjonsikringen i Leksa ved svingen nær den kommunale vannledningen, og venter at kommunen svarer angående søknaden etter sommeren.

Har gitt signal

Leder Arild Moen ved kommunalteknisk avdeling er klar over at Engan har søkt om kommunale midler til utbedringen og er positiv til arbeidet som er utført ved hovedvannledningen ved Leksa i Lånke.

- Vi har gitt positivt signal til Engan med tanke på tilskudd. Saken er ikke ferdig behandlet og noe eksakt tilskuddssum har jeg ikke. Jeg har sett på flyfoto av området der det tydelig viser at elva har gravd betydelig i terrenget. På et tidspunkt ville Stjørdal kommune utbedret dette selv uansett med tanke på nettopp hovedvannledningen, sier Moen.

I følge vannresursloven kan grunneier gjenopprette elveleiet som det var før erosjon startet og var inntill for fem år siden uten konsesjon. Engan har likevel varslet 20 naboeiendommer samt innhentet godkjenning på utbedring.

"Når et vassdrag tar seg nytt løp, oppgrunnes eller utdypes, kan det gamle løpet uten konsesjon gjenopprettes innen tre år hvis forandringen skyldes en enkeltstående hending eller renskes opp eller påfylles masse inntil den dybde eller bredde som vassdraget hadde for fem år siden" står det i lovteksten.

Berømmer resursbruken

NVE på sin side har sett på erosjonsforholdene i Leksa gjennom eiendommen Julseth Østre, og bekrefter at det er aktiv erosjon i elva. Men det er ikke menneskeliv på ferde og NVE peker på at en utbedring ligger på grunneiers ansvar.

- Leksa er ikke et vernet vassdrag og sånn som det er nå har grunneier fått de nødvendige godkjenninger til å sikre mot videre erosjon. Arbeidet er godkjent av både kommunen og av Fylkeskommunen. Om det er noe å sette fingeren på så er det at grunneieren var litt i snareste laget med å komme i gang med arbeidet. Men vi ser på at han har gode resurserer og om NVE skulle gjort denne jobben ville vi gjort arbeidet på akkurat samme måte, sier distriktsingeniør Roar Gartland i NVE.

Gartland opplyser i tillegg om det videre arbeidet rundt erosjonsikringen i Leksa. Innenfor fiskekultur, vegetasjon og kantvegetasjon er det ganske strenge regler. I Stjørdal kommune er det krav til at seks meter av kantvegetasjonen skal sette tilbake som det var etter arbeidet.

- Der det ikke er gravd i stykker av elva selv vil vi sette tilbake røtter. Vegetasjonen gror rask tilbake etter utbedringen. Det dreier seg om ørderskog i dette området, sier Engan om kantvegetasjonen.

Fra NVE sin side sier Gartland at søknaden har vært gjennom alle høringsinstanser og det var ingen innvendiger mot arbeidet i Leksa.