Arild Ove Østmo tenker på hunder 24 timer i døgnet. Han trener, dresserer og forer daglig 25 til 30 irske settere og guider i tillegg på rypejakt. En av kundene er selveste svenskekongen.

Sona Camping har de fleste sett fra E14 når man passerer på vei til harrytur til Storlien. Inne på samme område ligger Midtkiløras kennel. Her regjerer Arild Ove Østmo.

- Gir meg mye

- Hundene gir meg så mye. De er ærlige, lydige og trofaste, og det å oppleve gleden når de luftes og får mat er viktig for meg. Det gjelder ikke bare mine egne hunder, men alle jeg jobber med, sier 57-åringen.

Mange har et nært forhold til hunden sin. For Østmo er hunden blitt en livsstil. For 40 år siden startet han med hundehold, og i 1984 begynte han med guiding. Det betyr at han deltar på jaktturer sammen med folk som vil oppleve naturen og som trenger både kjentfolk og dyktige jakthunder med på turene. Da ringer de til Arild Ove Østmo.

En av dem som hundelskeren har guidet, er svenskekongen Carl Gustav.

- På jakt er vi like. For meg er det ingen forskjell om det er du eller kongen jeg guider, sier Østmo.

Ivrig prins

Den svenske kongefamilien ønsker ikke så mye oppmerksomhet rundt sine private fritidsaktiviteter, men Østmo gir tillatelse til at vi omtaler forholdet.

Grunnen til at Østmo er kommet i kontakt med den svenske kongefamilien, er at han samarbeider med guidene som kongen og prins Daniel benytter. Prinsen, som er gift med kronprinsesse Victoria, er svært ivrig på å bli med på jaktturer.

- Han har også vært med på jakt i Syd-Sverige. Jeg skal innrømme at det er litt stas, smiler han.

Andre kjentfolk står også på kundelisten til Østmo, men navn vil han ikke ut med.

- Det er folk som omtales i Finansavisen, forteller han.

Saken fortsetter under bildet.

- På jakt er vi alle like, mener Arild Ove Østmo. Foto: Frank Skaufel

Ikke hundre ryper

Østmo guider ikke hvem som helst.

- Jeg sier nei takk til folk som skal jakte hundre ryper på en uke. Ingen trenger å skyte hundre ryper lenger, sier han.

For Østmo er det å jakte med hund mer enn bare å skyte fjellets delikatesse. Samspill mellom hund, jeger og naturen er minst like viktig.

- Jeg guider dem som setter pris på å være ute i fjellet. Om de har hundre millioner på bok, betyr ingenting. Vi legger mye vekt på opplevelsen av å være i naturen når vi guider. Forståelse for hvordan rypa oppfører seg, se på resten av naturen, fargespill og dyr, er viktig. Det at de vi guider setter pris på å være ute i naturen viser at vi har samme verdier, og det gir meg mye, sier han.

Hunder på resept

At Østmo ferdes så mye i skog og mark, er ikke bare fordi han trives med å være ute i naturen. Hundeelskeren fra Sona sliter med bekhterevs, en revmatismesykdom som fører til at kroppen stivner. Men et par timer i skog og fjell mykner opp kroppen.

- Jeg var hos bekhterevslegen min, og han skrev ut en resept på 20 irske settere, ler han.

Når Østmo våkner opp hver eneste morgen, er kroppen stiv og lite brukendes. En god stund i behandlingsstol og et par timer i aktivitet med hundene gjør at kroppen mykner opp og Østmo kan ta fatt på andre gjøremål.

- Forrige uke var jeg i Røros på guiding. Da jeg kom hjem, var jeg helt ferdig. Etter et par timer i skog og mark med hundene, var jeg fin igjen. Hundene er med på å myke opp kroppen min, sier han.

Saken fortsetter under bildet.

Arild Ove Østmo (foran) samarbeider blant annet med Enaforsholm Gjestegård i Sverige om jaktguiding. Bildet ble tatt i midten av denne uken. Foto: Lars Törner

- Hundepensjonat

Noen hunder eier Østmo selv. Andre er hos ham på trening og dressering, og blir hentet ut når eierne ønsker det. En annen gruppe hunder er deleid av folk som har fortrinnsrett til å benytte dem under rype- og skogsfugljakten om høsten. Utleie til ukjente av hunder til jaktformål har han sluttet med.

- I tillegg driver vi med hundepensjonat, hvor folk leverer hundene til oppstalling når de reiser på ferie eller helgeturer, sier han.

"Vi" er samboer Rigmor Volden, datteren Ane Østmo og hennes kjæreste Espen Hellem Solvang. Sammen driver de geskjeften, og sørger for at hundene ikke får noe latmannsliv i Sona.

- Vi er mye ute i naturen, og på vinteren kjører vi hundeslede. Tidligere drev jeg med konkurransekjøring, men nå er det mest for å komme oss ut og trene. I tillegg blir det noen isfisketurer, sier Østmo.