Ulrikke Skårslette Trondal (8) spiller Karoline i årets utgave av Putti Plutti Pott i Olavshallen.
Saksvikjenta elsker å stå på scenen og bærer på en drøm om å bli skuespiller. I november står åtteåringen på scenen i Olavshallen i Trondheim for fjerde år på rad under den populære familieforestillingen Putti Plutti Pott. Rollen fikk hun etter å ha deltatt på audition i konkurranse med mange håpefulle teaterspirer.
– Det var spennende, og jeg var spent på om jeg ble med i Putti Plutti Pott eller ikke, forteller Ulrikke.
Hun begynner å bli dreven etter fire år med nissesprell foran mer enn tusen tilskuere i Trondheims storstue.
– Det her er mitt fjerde år. Det første året var jeg smånisse, og andre gangen var jeg også smånisse, men i fjor var jeg Karoline for første gang.
Saken fortsetter under bildet.
Ingen sceneskrekk
Ulrikke er nemlig veldig glad i å stå på scenen, og sceneskrekk er ikke noe åtteåringen plages nevneverdig med.
Som smånisse hoppet Ulrikke direkte inn i rollen som Karoline da den opprinnelige rolleinnehaveren måtte trekke seg midt under en forestiling.
– Det er spennende og litt skummelt når jeg står bak scenen, men når jeg kommer med i skuespillet så er det bare artig, smiler hun.
Frem mot forestillingene blir det nitid øving hjemme sammen mamma.
– Man må kunne replikker. Jeg får et manus der det er krysset over med gul strek det jeg skal si, forteller hun.
Storebror spilte Petter
Og hun er ikke den eneste i familien som har gjestet scenen i Olavshallen under den populære musikalen av Per Asplin. Storebror Teodor spilte nemlig rollen som Petter tre år på rad med lillesøster som ivrig tilskuer i salen.
Tredjeklassingen er ei aktiv jente som driver med dans og spiller kornett på fritida. Skuespillerdrømmen trumfer dog det meste.
– Jeg vil helst bli skuespiller. Da må man øve på masse forskjellige roller, erklærer åtteåringen.
Gir selvtillit
Mamma Rakel Skårslette Trondal kan bekrefte at datteren er veldig glad i å stå på scenen:
– Det der med øve til Putti Plutti Pott er noe hun maser på oss om, for hun synes det er så morsomt å øve og være på øvingene sammen med de andre. Det er nok veldig sosialt også å være i et slikt felleskap. Når Plutti Pott er ferdig er det som en sorg, for da lurer hun på hva hun nå skal gjøre. Hun lengter bare til neste gang det er audition, smiler mamma Rakel.
Sceneerfaringen er nyttig på mange måter, mener hun:
– Jeg tror nok hun får selvtillit av det. Utenom scenen så ønsker hun egentlig ikke så mye oppmerksomhet. Hun er ikke den som ønsker å synge på skolen for eksempel, men når det er et teaterstykke så synes hun det er så morsomt og det øker nok selvtilliten. Hun har bare glede av det å være i en rolle, det å få lov til å være noen andre. Da blir hun modig, sier en stolt mamma.