– Vi følger anbefalingene fra Miljødirektoratet og øker avskytingen denne høsten. Vi er i randsonen til Selbu hvor to elger fikk påvist skrantesyke. Derfor ønsker man nå å redusere tettheten i elgbestanden i randsoner til Selbu for å redusere et eventuelt smittepress, sier Lars Slettom, rådgiver miljø og folkehelse.
Han legger til at Mattilsynet følger med hva kommunene gjør og har varslet at de vil vurdere tiltak hvis kommunene ikke følger opp anbefalingene.
– Vi har fått et ansvar ved å tildele kvoter, og det vil bli fulgt opp. I Selbu har de tilsvarende økning i kvotene denne høsten.
Slettom forteller at det er tildelt 111 dyr i Malvik. Dette er for områdene utenom Hommelvik-gårdene som har felles tildeling med Lånke i Stjørdal.
Prøver av rådyr
Nytt av året er at det skal tas prøver av felte rådyr.
– Vi har delt ut jegerpakker til jegere og rettighetshavere. Vi har ikke tall på hvor mange dyr som er felt under bukkejakta, men jeg tror og håper at alle har sendt inn prøver til analyse, sier Slettom.
Samler inn slakteavfall
Slettom forteller at det i år blir innsamling av slakteavfallet.
Han forteller at hensikten med tiltaket er delt.
– Det ene formålet er kontroll og forebygging av smittespredning via slakteavfall hvis skrantesyke dyr blir påvist under jakta. Det andre er å redusere tilgangen på næringsrikt slakteavfall i utmarka med tanke på balansen mellom småvilt og smårovvilt, sier Slettom og viser til arbeidet som gjøres i Stjørdal gjennom Jakt i Værnesregionen.
Han ønsker at jegerne tar med seg slakteavfallet fra skuddstedet og ut av terrenget, når det er praktisk mulig å gjennomføre.
– Når dyret er friskmeldt og negativt prøvesvar er registrert i www.hjorteviltregisteret.no, kan jegerne kaste slakteavfallet i en egen container. Containeren med slakteavfall vil bli levert til Norsk Protein som videreforedler det til kjøttbeinmel.
Pakkes i plast
Slakteavfallet dras inn i en tykk plastsekk som lukkes med strips, i stedet for at avfallet blir liggende igjen på skuddplassen ute i marka. Sekken med slakteavfall merkes med egen klistrelapp som gjør at både hodeprøve, møkkprøve, skrotten og slakteavfallet til hvert enkelt dyr kan identifiseres.
Smårovvilt
Slettom tror at dette kan ha en effekt for småviltet.
– Som kjent er det kråkefugler og smårovvilt som benytter seg av det næringsrike slakteavfallet. Å redusere tilgangen på næringsrik mat, vil trolig være positivt i forhold til balansen mellom smårovviltet og småviltet. Kunstig høye bestander av smårovvilt som følge av ulike former for menneskelig påvirkning, er trolig medvirkende til lavere bestander av småvilt. Ved å fjerne avfallet i utmarka håper vi også at vi unngår å fôre smårovviltet, sier Slettom.