For tre år siden dristet Anna Løvtangen seg til Torget legekontor, hvor hun møtte tannlege Arne-Henrik Finnanger. Smertene i ei tann var blitt uutholdelige.
Finnanger tok en titt og måtte konstatere at her måtte det til rotfylling, og han så også andre ting som måtte gjøres. Men pasienten i stolen var ikke medgjørlig. Det var ikke vanskelig å se, eller høre, at Anna Løvtangen var vettskremt. Den 32 år gamle trebarnsmoren så mørkt på prosjektet, og ga uttrykk for det i klare ordelag.
Noen rotfyllinger og tanntrekkinger senere er det en langt blidere pasient i stolen på Torget tannlegekontor.
Tenner til jul
– Til jul skal jeg ha fikset på alle tennene. Få satt inn på stift der det mangler. Det skal bli full spisestue! Så til slutt tannbleking, sier hun.
– Men jeg må ærlig talt si at etter hver gang Anna har vært her og gjort noe, har jeg tenkt at «nå kommer hun ikke tilbake». Det har vært trekking og rotfylling gang på gang. Du har virkelig fått kjørt deg, sier Arne-Henrik Finnanger henvendt til 32-åringen i stolen.
Da trebarnsmoren fra Hell endelig lot tannlege slippe til, var det mye å rette på inni munnen. Smilet hadde for lengst lukket seg.
– Å ha så dårlige tenner gikk etter hvert på selvtilliten. Det blir ikke at du drar på middag med venninnene eller på restaurant når du ikke kan smile til gjengen. Jeg har visst at jeg måtte ha meg av sted og få gjort noe med det, men så har jeg ikke turt det, sier Anna.
Bet tannlegen
– Å fare til tannlegen er det verste jeg vet. Jeg har vært uheldig mange ganger og blitt skremt. På ungdomsskolen bet jeg også en tannlege i fingeren sånn at jeg ikke fikk komme tilbake til henne noe mer. Selv med skikkelig tannverk har skrekken for tannlegen vært sterkere, forteller hun.
– Men etter at jeg kom i hendene på Arne-Henrik ble alt annerledes. Han klarte å berolige meg. For eksempel med å fortelle hele veien hva som skal skje. Han stopper så jeg får en pause innimellom, og lar meg beholde kontrollen.
– Jeg er nødt. Hvis ikke går det med en finger, kommenterer Finnanger spøkefullt. Anna ler med.
– Du har virkelig stått på og jobbet med meg. Det skal du ha, sier hun og forklarer at hun har fått stor tillit til tannlegen.
– Arne-Henrik er utrolig tålmodig. Og det hjelper på at han har så masse humor. Han viser at han bryr seg om pasientene sine. Han tar seg tida i stedet for å stresse igjennom, sier hun.
Demper angsten
Men det er ikke bare spøk. Det må til noe sterkere lut. Arne-Henrik har noen flere verktøy for å håndtere pasienter med så store problemer.
– Vi har noe beroligende å tilby. I noen tilfeller gir vi lystgass, forteller han og legger til at tannlegekontoret også har fått ekstra kompetanse på å behandle pasienter med tannlegeskrekk. Det er spesialområdet til den nye tannlegen på huset, Stian Sundli.
– Vi lærer mye av Stian som kommer fra en praksis med spesialisering på odontofobi, sier Arne-Henrik.
Vant tilliten
- Jeg har ikke vært til noen andre tannleger siden jeg kom til Arne-Henrik, og det skal jeg heller ikke. Gubben går her også, men han har ikke tannlegeskrekk, sier Anna.
– Du har tre barn. Hva med dem?
– To av dem har begynt å gå til tannlege, og de er flinke.
– Hva gikk så galt for deg?
– Første gangen jeg var til tannlege, satte tannlegen plutselig i gang med å borre. Ute å si det på forhånd. Da fikk jeg det for meg at jeg ikke likte det. Tannlegen ville jeg ikke gå til flere ganger. Det var vel sånn i 10-11-årsalderen.
Anna beskriver at skrekken har fulgt henne i årene oppover. Med trasige konsekvenser. Tennene i munnen ble i en stadig dårligere forfatning.
– Det skal bli godt å smile til gjengen igjen, uten å prøve å skjule tennene, sier Anna og mener på familien. Ingen har fått fullt innsyn i elendigheten.
– En seier
– Det å få gjennomført behandlinga er en seier. Det spiller ingen rolle hvordan vi fikk det til, eller hvor lang tid. Det har vært vondt, men sammen har vi klart det, sier Arne-Henrik Finnanger.
En uke etter den første samtalen kom Anna tilbake til Torget. Denne gangen for å gape opp på alvor og la tannlegen reparere.
– Hvordan jeg følte meg? Urolig. Jeg er mest redd for selve smerten. Men det er jo ikke så vondt som en gruer for. Og det hjelper med tabletten. Den tar toppen av det, og gjør at du slapper litt mer av. Men nå skal tenner skrues inn med stifter. Det lurer jeg litt på. Men jeg regner med det går bra. Jeg vil ikke ende opp med gebiss. Det er jeg for ung til.
Finnanger forklarer at det blir tenner med porselenskrone som vil bli satt på stifter som skrus inn i tannbenet. Han er selv godkjent tannlege for å lage tannerstatninger for Helfo's regning.
Vil få dekket
Helfo gir tilskudd til Anna Løvtangen på grunn av problemene hun kan dokumentere med odontofobi.
– Jeg gikk ikke til tannlege tidligere. Jeg gikk til lege for å få han til se hvordan det sto til inni munnen. Han så såpass at her var det begynnende tannsykdom. Jeg fikk med henvisning som jeg kunne ta med til tannlegen og så prøve å søke om å få dekket noe av behandlingen, forteller Anna.
Kostnaden for den samlede behandlingen kommer over 50.000 kroner. Men 32-åringen har krav på å få dekket nesten to tredjedeler.
– Jeg har gjort noen forsøk hos noen andre tannleger, men det har bare blitt med småting. De begynner med den forbannede plystringen også. Akkurat som om det er bare en liten bagatell når de skal bore, sier Anna .
– Å få gjort meg ferdig her betyr veldig mye for meg. Jeg har stor tillit til Arne-Henrik og er utrolig takknemlig. Nå får jeg gå på julebord med tenner. Tenk det, sier Anna Løvtangen.
Ekspert på «tannlegefobi»
– Følelse av kontroll er kanskje det viktigste i tilnærmingen til pasienter med tannlegeskrekk, sier Stian Sundli.
– Og så det å få bort det som mange tror - at tannlegen er fienden, legger han til.
Den nye tannlegen ved Torget Tannhelse kommer fra Sanden i Trondheim, og er spesialist i odontofobi.
– Jeg fattet interesse for temaet, og bestemte meg for å skaffe meg litt ekstra kompetanse på temaet. Det er veldig givende å jobbe med folk som har disse problemene, og få til å hjelpe dem, sier Sundli.
Han har eksamen i odontofobi i regi av Norsk forening for odontofobi.
Lystgass
Ved Torget tannhelse samarbeider han med Arne-Henrik Finnanger som er autorisert til å gi lystgass. I tillegg har klinikken samarbeid med en svensk kjevekirurg, som kan foreta operasjoner. Det betyr at Torget kan behandle de aller fleste pasienter i eget hus.
Han legger stor vekt på å prate med sine pasienter, og få dem til å åpne seg mest mulig for å diskutere problemene.
– Jeg prøver å skape en god stemning når folk kommer inn på kontoret. God stemning har utrolig mye å si. Det neste er å få et tillitsforhold. Jeg involverer pasienten i hva jeg finner ut når jeg undersøker tennene og hva som må gjøres. Prøver å forklare dem at vi kan ta ting i deres tempo, slik at de føler at de henger med. Det er lov å ta pauser og avbryte. Vi tar ett skritt om gangen. Ting kan avtales. Tre sekunders boring for eksempel. Og det er fullt mulig å dele opp behandlingen og komme igjen flere ganger. Jeg informerer også om hva vi an tilby av hjelpemidler. En god løsning for mange er å ta imot en beroligende tablett, sier Sundli.
Det skal ikke gjøre vondt
Han synes det er viktig å få fram at normalt skal en tannbehandling ikke gjøre noe vondt i dag. Angst er frykt for et stimuli som ikke er farlig.
– Det er da følelsen av kontroll kommer inn som et viktig element. Det å tørre å si ifra. For barn er dette ofte et problem, sier Sundli.
– Blir det ikke dyrt i lengden når det skal tas så mye hensyn?
– Nei det skal ikke bli dyrere å snakke om. Dessuten er de fleste med så store problemer berettiget til å få dekket en del av behandlingen fra Helfo.
Mange skammer seg
Mange skammer seg over frykten for tannlegen.
Noen føler på at de ikke har noen god grunn til å være redd. Andre har tannlegeskrekk fordi de har vært utsatt for traumer.
– Det er alle kateorier. Det som er vanskeligst er når ingen ting blir sagt, men at jeg plutselig bare oppdager at pasienten ligger der og har det kjempetrasig. Da avbryter jeg for å ta en prat. De mest alvorlige tilfellene, er kanskje de som har vært utsatt for overgrep. Noen har et ikke-forhold til sin egen munn. De vet rett og slett ikke hvordan det ser ut inni der selv, og de går ikke til tannlege. Men så kommer det tannpine.
En tredje mulighet
– Det meste løser seg med samtale og samarbeid med pasienten. Som regel får vi utført tannbehandlingen. Men er det helt umulig finnes en tredje mulighet som er behandling under narkose, men det har ikke vi utstyr til. Da henviser vi videre, sier Stian Sundli som tok over praksisen til Jens Ravlo ved Torget tannhelse i sommer.