Unni Nergaard (75) var i alle fall ikke i tvil om at hun ønsket oppmerksomhet på dagen, så hun averterte åpent hus i leiligheten hjemme i Dregsethvegen. «Jeg ønsker masse oppmerksomhet på dagen».

Annonsen presiserte at jubilanten ikke ønsket noen gaver til seg selv, men at hun hadde satt opp en rød krukke merket Røde Kors.

«Den kan vi fylle opp sammen. Velkommen hele dagen», skrev Nergaard i annonsen.

Neppe som vanlige trøndere

75-åringen innrømmer at hun neppe er som vanlige trøndere.

– Jeg har aldri forstått det der med at mange her i Trøndelag fraber seg oppmerksomhet på dagen med å sette annonse i lokalavisa! Er det ikke nettopp oppmerksomhet de søker da, når de setter annonse i avisa?

Nergaard medgir at hun synes fenomenet er fascinerende.

– Dette er annonser jeg bare har sett her i Trøndelag. Det er da ikke slik i resten av landet?

75-åringen er innflytter fra Nord-Norge, men karakteriserer seg selv som «reservetrønder». Hun vedgår at hun som nordlending kanskje har et annet lynne enn trøndere. Trøndere kan være mer beskjedne og ikke så likefram som mange nordlendinger liker å være.

– Kjeften har fått meg i trøbbel

Unni flyttet til Ørlandet og jobbet i Forsvaret. Der traff hun også sin nå avdøde mann som opprinnelig var fra Røros. Etter noen år ble det flytting til Nord-Norge igjen gjennom beordringssystemet i Forsvaret. Siden 1979 har familien bodd i Stjørdal. Familien kjøpte hus og bodde i Fossliberga. Da Unnis mann døde, valgte hun å flytte i ny leilighet i Dregsethvegen nærmere sentrum.

– Et skikkelig trivelig nabolag, skryter Unni.

Den opprinnelige nordlendingen skryter også av Trøndelag.

– Familien kom jo tilbake hit. Nå har jeg bodd i Stjørdal i snart 40 år og trives veldig godt. Trøndere er virkelig trivelige folk, slår Unni fast.

Hun legger likevel ikke skjul på at hun er noe mer direkte og frittalende enn trøndere flest.

– Jeg er meg sjøl og kan være veldig direkte. Kjeften min har nok fått meg i trøbbel noen ganger, medgir Unni.

Tok Unni på ordet

Hos Unni Nergaard feires 75-årsdagen med åpen dør. Da Bladets utsendte stakk innom en tur på formiddagen, hadde flere naboer allerede merket seg Unnis noe sære påfunn med å rykke inn annonse om at hun ønsket oppmerksomhet på dagen. Noen naboer hadde til og med satt ut balkongflagget for å være med på feiringen.

I stua sitter naboene Kari Pandre og Ingeborg Dalsnes og drikker kaffe og spiser ostekake. De tok Unni på ordet da de leste annonsen i Bladet.

–Typisk Unni, var deres tanke.

Diskusjonen gikk friskt rundt bordet om trøndersk lynne og falsk beskjedenhet.

– Vi har nok lært at vi ikke skal stikke oss fram, medgir både Kari og Ingeborg.

Trøndersk gjestfrihet

De to framhever likevel trøndersk gjestfrihet.

– Trønderne kan kanskje være litt reserverte til å begynne med. Men det tar seg gjerne opp. Trøndersk gjestfrihet bør det i hvert fall ikke være noe å si på, mener Ingeborg.

Begge naboene mener at myten om den reserverte trønder kanskje er noe overdrevet.

... Helt til journalisten plukker fram kameraet.

Da gir begge de trønderske naboene tydelige signaler om at de helst ikke ønsker å være med på bilde i avisa.

– Jo, det skal vi, ler en bestemt vertinne. 75-årsjubilanten plasserer seg bestemt på skammelen foran kakebordet og ber alle smile til fotografen.