DEBATT: Det må ikke skje. Matjord kan ikke erstattes! Den matjorda som blir brukt til noe annet enn å produsere mat på, er borte.

Det skal dyrkes opp nytt, sies det. Det er greit, da får vi enda mer jord.

Matjord er HELLIG har jeg sagt i mange år. Hellig, ordboka sier: «Dyrebar, umistelig. Opphøyd over alt verdslig»!

Det er mat vi lever av. Matjorda er grunnlaget for liv. Den er ingen selvfølgelighet. Den må hegnes om og dyrkes på en slik måte at den kan gi oss levebrød i all framtid.

Vi har som kjent så uendelig lite av matjord her i Norge og forholdsvis så utrolig mye av annet areal.

Gjennom tusen år har folk hogget/saget ned trær, fjernet røtter, gått krumbøyd år etter år og plukket stein, pløyd, harvet og høstet. De har slitt og strevet for å skaffe mat til seg, familien og oss alle.

Denne jorda er gull verdt, ja mye mer enn gull. Det kan ikke settes verdi på noe som kan gi våre barn, barnebarn, ja, alle dem som kommer etter oss, mat på nytt og på nytt i all framtid.

De som har levd før oss, har skjønt dette. De har forvaltet jorda i sin tid, og det har alltid sittet i dem at denne jorda må leveres videre, helst i en bedre stand enn da de fikk ansvaret for den. De har ikke ødelagt den. De har tatt vare på den. De hadde et langt perspektiv på livet. Derfor har vi i dag mange gode arealer til matproduksjon.

Jeg opplever det slik at det er det altfor mange i dag som ikke ser hva som er av virkelig varig verdi. Det er jo så lettvint å bruke disse jordstykkene til noe annet og som ødelegger dem for all framtid.

«Jeg er helt enig i at vi må ta vare på dyrket og dyrkbar jord, men…..» Dette utsagnet har jeg fått til svar i alle år der jeg har tatt opp dette temaet jeg snakker om her. Nå må det bli slutt på dette «men»!

Vi har ikke lov til å ta fra etterkommerne våre livsgrunnlaget.

Det er så livsviktig at det bør komme en paragraf om dette i grunnloven.

Det er heller ingen selvfølge at vi lettvint kan få mat fra andre steder i verden. Det kan komme den dagen at det kan bli stopp eller sterke begrensninger på tilførselen av mange grunner.

Jeg har levd så lenge at jeg husker matmangelen i Oslo under krigen.

Mor og far har fortalt at de sultet. Far stod i en kjempelang smør-kø en hel natt utenfor en butikk en gang.

Det hadde gått rykter om at det skulle komme en levering dagen etter.

Far var heldig og fikk en liten smørklatt, men de fleste måtte gå tomhendt hjem. Mange stekte maten i tran. Jeg husker lukten. Vi var også så heldige at vi fikk en parsell (bitte lite jordstykke) i Frognerparken der vi kunne dyrke litt poteter og grønnsaker.

Jeg ser i «Bladet» (lokalavis for Malvik og Stjørdal)av 7. oktober at gruppelederne fra H og Frp mener grunneierne «må ha frihet, råderett og disposisjonsrett over egne landbrukseiendommer og hvordan disse skal drives». Dette er jeg langt på vei enig i.

Men grunneierne har ikke avviklingsrett!

Man kan eie mye, men matjord er ikke noe som er «mitt».

Matjorda er noe vi alle eier. Det er en nasjonal ressurs.

Ingen enkeltperson eier den på en slik måte at de kan ødelegge den. Det vil gå utover hele fellesskapet.

Det er et uttrykk som ofte blir brukt, og som jeg synes er forunderlig. Man skal «omregulere fra landbruk til næringsformål». Landbruk er da i høyeste grad næring?!

Flott at Høyre og Frp i Malvik vil at Malvik skal være en Ja-Kommune.

Da regner jeg med at de sier ja til landbruk og matproduksjon fortsatt i 50 år i dette fine sammenhengende matfatområde.

Dikt av Harald Sverdrup

En klump jord

er en helligdom

På like fot med

Stonehenge, Babel, Kheops og Taj Mahall

En klump jord vi ikke har drept

og spredt for ørkenvinden

har et fruktbart mørke

tett av liv

Verdifullere enn børsen i New York London og Tokyo

Berit Vikhammer

Vikhammer,

13. okt. 2017