Erling Kottum sitter sammen med kjæresten sin, Anne Karin Sandvik, hjemme i stua på Tangmoen i Stjørdal. Mandag i forrige uke falt Erling om. Han fikk hjertestans og var helt livløs.
– Hadde ikke Anne Karin og rørleggeren vært der, så hadde i alle fall ikke jeg vært her i dag. De reddet livet mitt, jeg vet ikke engang hva rørleggeren heter. Han må komme hit så jeg får takket han for at han reddet livet mitt, på en skikkelig måte, sier Kottum.
Full dramatikk
Tirsdag den 9. oktober fikk Anne Karin og Erling besøk av rørlegger Pål Bjørgum fra Lånke. Ute sto det en ny oppvaskmaskin som Pål skulle montere.
– Jeg hjalp til med å bære inn maskina. Det gikk greit, men så ble jeg umiddelbart svimmel, og falt om på kjøkkengulvet, sier Erling, og mer husker han ikke før to døgn senere.
– Jeg våknet på sykehuset. Kan ikke huske noe fra de to døgnene fram til onsdag ettermiddag. Da våknet jeg. Det er første gang jeg opplever at noe fra en hendelse er helt borte fra minnet, sier Erling, nylig hjemkommet fra sykehuset.
– Nå sitter jeg her med hjerte-starter, satt inn på høyre side, siden jeg er venstrehendt. Skulle gjerne hatt rørleggeren her nå, og takket han skikkelig, han reddet livet mitt. Og jeg føler meg bra, sier Kottum.
Anne Karin forsøker å fortelle hvor hektisk tida var fra han falt om og til ambulansen kom.
– Heldigvis kunne rørleggeren, Pål Bjørgum, hjertekompresjon, og jeg munn til munn. Etter fem minutter kom to ambulanser, den ene med lege. Da overtok de, jeg tror det var fem personer, sier Anne Karin, veldig glad for igjen å sitte sammen med kjæresten hjemmme.
Var i god form
Erling forteller han fra dag til dag blir bedre.
– Jeg har før dette følt meg i fin form. Har vært friluftsmenneske, og drevet med litt turorientering i flere tiår, og har vært gårdbruker og jobbet på trappeverksted. Daglig tar jeg et par turer rundt her i området. Nå skal jeg starte forsiktig. Jeg fikk livet tilbake, vet du.
– Har du smerter i brystet etter kompresjonen?
– Det er nok knekt opptil flere ribbein, men det er i dag en bagatell. Det er noe vondt å puste, men det går over. Pål og Anne Karin har gjort en kjempejobb, hadde jeg vært alene så hadde det vært lite å skrive om, sier en glad Erling Kottum.
Helt livløs
Pål Bjørgum er på elgjakt da Bladet tar kontakt:
– Jeg kjente på at det er atskillig lettere å komme hjem etter en arbeidsdag med vannpumpe, enn etter den dagen, da jeg plutselig sto der og forsøkte å få i gang ei hjertepumpe på en livløs person, sier rørleggeren.
– Jeg var delvis inne i skapet og koblet da jeg plutselig oppdaget han segnet om. Jeg hørte også Anne Karin ropte, og da var det bare å ringe ambulanse straks og så sette i gang pumpinga, sierBjørgum.
Dette hadde han aldri gjort før, men han visste hva han gjorde.
– For to–tre år siden hadde jeg som rørlegger tanker om å finne jobb på Nordsjøen. Jeg gjennomgikk et omfattende kurs i livredning, og plutselig sto jeg der denne dagen, og praktiserte det jeg hadde lært. På kurset øvde vi kompresjon på ei dukke, og lærte at vi måtte bruke kraft, og det gjorde jeg på ordentlig. Han var helt livløs, sier Bjørgum.
Han medgir at han var litt stresset i situasjonen, men sjekket pulsen på Erling, og det var ikke all verden til puls. Anne Karin og Pål samarbeidet.
– Jeg trykket 30 ganger, så pustet Anne Karin to ganger inn luft, munn til munn, og så var det 30 nye press, sier Bjørgum.
Etter et par minutter med kompresjon og munn til munn, trakk Erling pusten.
– Da pustet han inn tre–fire ganger, men våknet ikke. Så ble det helt stille igjen. Vi fortsatte med kompresjon og munn–til–munn, og igjen pustet han tre–fire ganger, men så pustet han ikke igjen. Han var aldri våken mens vi holdt på, men vi fortsatte. Jeg tror ikke hjertet slo, men på en måte fikk vi kanskje pumpet noe blod gjennom med kompresjonen, sier Pål.
Glad ambulansen kom
Så etter knappe fem minutter kom ambulanse og personell.
– De tok over, hadde hjerte-starter, og da trakk jeg med unna og forlot stedet, sier Pål.
Han forteller at han følte seg ganske så «daff» akkurat da.
– Man får seg en støkk når en opplever noe som dette. Det var noe langt annet å komme hjem denne dagen sammenlignet med en vanlig arbeidsdag. Jeg gikk litt rundt og tenkte, sier Pål.
– Du reddet livet til Erling?
– Ja, de sier vi gjorde det. Tror ikke vi fikk hjertet i gang, men vi fikk pumpet noe blod gjennom kompresjonen. Jeg brukte kraft, og kanskje gikk det noen ribben, men det sies at er ganske vanlig, sier Pål Bjørgum.