Rådmannen foreslår å øke maksimalprisen for barnehageplass fra dagens nivå på 2 730 kroner per måned til 2 910 kroner per måned med virkning fra 1. januar neste år.
Økningen er på 6,6 prosent, mens de øvrige gebyrene i Malvik kommune stort sett økes med 2,6 prosent. Den økte prisen er fordelt på en reell økning på 110 kroner, mens 70 kroner er knyttet til lønns- og prisveksten fra 2017.
– Det er beklagelig at satsene økes og at det blir dyrere for foreldrene å ha barn i barnehagene. Men jeg ser av sakspapirene at kommunen likevel taper penger på dette, sa Rakel S. Trondal (SV) under formannskapets behandling av budsjettet for neste år.
Reduserte overføringer
Det er i regjeringens forslag til statsbudsjett det legges opp til at egenbetalingen for plass i barnehagene skal økes med fire prosent.
– Det er statsbudsjettet som har lagt til grunn at satsene for barnehageplass skal økes, og det har rådmannen tatt til følge. Men kommunen taper penger på dette fordi det legges inn reduserte overføringer i inntektssystemet, forklaret rådmann Carl-Jakob Midttun.
Foreldre og kommunen taper
Regjeringen har i forslag til statsbudsjett foreslått en reell økning i barnehagekontingenten på fire prosent. Dette gir et trekk i rammetilskuddet til Malvik kommune med 900.000 kroner. Rådmannen foreslår å øke kontingenten i Malvik tilsvarende, men den beregnede merinntekten denne økningen gir er på 600.000 kroner. Kommunen taper dermed 300.000 kroner på forslaget.
– Er det slik å forstå at når regjeringen øker barnehagesatsene taper både småbarnsforeldrene og kommunen, spurte ordfører Ingrid Aune (Ap).
– Når regjeringen legger opp til økte barnehagesatser reduseres overføringene fra staten gjennom inntektssystemet for kommunene. Av og til taper man og av og til vinner kommunene på dette inntektssystemet. Som oftest taper kommunene, kommenterte økonomisjef Einar Spjøtvold.