Tone Ruud forsvarte sin doktorgradsavhandling ved Institutt for teoretisk astrofysikk i Oslo i høst. Og materien hun har forsket på befinner seg langt fra Hegra hvor hun vokste opp.

Avhandlingen «Mapping the Polarized CMB with QUIET and SPIDER» handler om stråling fra kosmos, som er et spennende tema. Finner vi alle svarene, sitter vi kanskje med nøkkelen til livets opprinnelse.

Tone bor i dag på Rødtvedt i Oslo, sammen med Christer Tamnes Tronsmed, som er kunstner fra Røros. Hun forteller at hun begynte å kikke mot stjernehimmelen allerede som lita jente i Hegra.

Fine forhold for stjernetitting

– Interessen oppsto rundt 8-10-årsalderen. Hjemme hadde vi mange faktabøker. Vi hadde blant annet flere bøker om solsystemet og verdensrommet, og det fenget. Der vi bodde var det få naboer og lite lysforurensning, så det var fine forhold for stjernetitting.

Hun begynte å lære stjernebilder og leste flere bøker.

Så oppdaget jeg Trondheim Astronomiske Forening (TAF) da jeg var 12-13 år. Der er det et veldig godt miljø av entusiastiske og kunnskapsrike hobbyastronomer. Dit dro jeg på jevnlig på møter i flere år, forteller hun.

Da hun skulle ta fatt på en utdannelse i 2006 peilet hun seg inn på astrofysikk. Valget falt på fysikk, astronomi og meteorologi ved Universitetet i Oslo.

– Jeg ønsket meg lenge en stjernekikkert, og fikk det til konfirmasjonen, forteller Tone.

Etter Ole Vig begynte ved Universitetet i Oslo (UiO) på bachelorprogrammet Fysikk, Astronomi og Meteorologi. Siden fulgte stipendiatstilling ved Institutt for Teoretisk Astrofysikk (ITA).

– Jeg hadde ikke noen veldig klar plan da jeg skulle velge studier etter videregående, men tenkte kanskje noe med forskning, forteller Tone som kommer fra gården Ingstadneset på sørsida av Stjørdalselva, seks kilometer øst for Hegra.

Hun leverte avhandlingen «Mapping the Polarized CMB Sky with QUIET and Spider», i juni i år, og forsvarte den 10.oktober, og snakker varmt om utdanningen innenfor astronomi ved ITA.

– Det er inngangsporten til en akademisk karriere innen astrofysikk, men det er også en solid, bred realistutdannelse som gir mange muligheter på arbeidsmarkedet, sier Ruud.

Anbefaler retningen

ITA er landets eneste store fagmiljø innen astrofysikk. Astrofysikk dreier seg om alt utenfor Jordas atmosfære.

– På ITA har vi tre grupper, som jobber henholdsvis innen solfysikk, ekstragalaktisk astronomi, og kosmologi. Jeg har vært i kosmologigruppa. Det er mange ting vi kan observere for å lære om hvordan Universet henger sammen. En av de viktigste er kosmisk bakgrunnsstråling, kalt CMB. Dette er lys som oppsto da Universet var bare ca 380,000 år gammelt, som vi kan observere i dag, som et svakt mikrobølgesignal som kommer fra alle kanter rundt oss på himmelen. Hvis man har en gammeldags, analog TV kan man skru den til en tom kanal, og cirka 10 prosent av den flimrende støyen skyldes CMB. Dette ble oppdaget i 1965, og utgjør et av de viktigste bevisene for «Big Bang»-teorien, som er vår beste beskrivelse av hvordan Universet ble til, forteller Ruud.

En liten gruppe forskere jobber med observasjoner som har kommet til blant annet gjennom store ballongeksperiment og observasjoner fra Andesfjellene.

–Arbeidet med å analysere slike observasjoner går enkelt sagt ut på to ting: Å lage kart, og å sammenlikne dem med hva teorien forutsier. Datasettene er veldig store, så vi må bygge avanserte dataprogrammer for å få det til.

Tidlig liv på jorda

– Hva tror du om de store spørsmål? Hvor kommer vi fra?

–Jeg har et vitenskapsbasert livs- og verdenssyn, så svar på sånne ting henter jeg fra den sfæren. Når det kommer til menneskenes opphav er det vel evolusjon som er den beste forklaringen. Hvis du spør om hvordan livet oppsto på jorda, så finnes det mye interessant forskning på det også, selv om man er langt fra ferdig å besvare det spørsmålet. Såvidt jeg vet fins det materiale som indikerer at liv i sin enkleste form oppsto svært tidlig i Jordas historie, kort tid etter at planeten selv var ferdig formet.

Dette kan man jo ta som en indikasjon på at enkle livsformer er noe som oppstår ganske lett og spontant dersom forholdene ligger til rette for det, sier Ruud.

–Og dette vil da tilsi at liv burde være ganske vanlig i Universet. Vi får stadig nye data som viser at byggesteinene for liv slik vi kjenner det, altså enkle organiske molekyler, byggesteiner for aminosyrer og liknende, er svært vanlige. Både rundt omkring i solsystemet og i galaksen forøvrig. En ganske populær teori sier at kimen til liv på jorda kom hit på meteoritter, fra andre deler av solsystemet. Denne modellen brukes såvidt jeg vet også for å forklare hvorfor det er så mye vann her. Men jeg er ingen ekspert på dette fagfeltet, sier Ruud.

Jordnært livssyn

– Tror du på en høyere makt?

– Nei, jeg er ateist, og det har jeg vel alltid vært. Jeg har aldri kjent noe behov for slike forklaringsmodeller. Jeg er først og fremst realist, så jeg forholder meg til de spørsmålene vi kan besvare med den vitenskapelige metoden. Enkelte spørsmål, som hva som kom før Big Bang, om noe, og hva som utløste det, kan vi per i dag ikke gi noe vitenskapelig svar på, det er utenfor vår rekkevidde.

For Ruud er det helt greit at det finnes noen spørsmål der vi bare må svare «vet ikke».

– Det er en nødvendig og en selvsagt holdning for en forsker, det følger naturlig fra de vitenskapelige grunnprinsippene om at vitenskapelige teorier skal være evidensbaserte og falsifiserbare. Å påkalle en høyere makt som forklaring for de «tomme boksene», altså spørsmålene vi ikke har greid å besvare vitenskapelig, blir for meg et brudd på grunnprinsippene en forsker må følge. Det er jo selvfølgelig ikke alle som er enige med meg her, jeg har kolleger som er troende, men for meg personlig er en slik tankegang det eneste som gir mening.

– Din plan videre her på landejorda?

– Jeg går jo og venter på at lillebror skal melde sin ankomst i disse dager, og så har jeg jo permisjonstiden til å finne ut av ny jobb og sånt. Ideelt sett vil vi gjerne flytte til Røros. Min samboer er derfra, og vi har mye familie og venner der. Vi har lyst til å slå oss ned på et litt mindre sted hvor det er mer barnevennlig enn i byen. Arbeidsmarkedet er jo en del smalere på fjellet enn her sørpå, så vi får se om det dukker opp noe som frister, sier Tone M. Ruud.