– Jeg vet ikke akkurat når jeg starter opp med salget. Kanskje like etter den 10. desember, da er nok flere på plass med sine trær i Gata, sier Brevik.

45 års erfaring

Brevik er ikke akkurat nybegynner i dette faget.

– Far min var ansatt i Statens Skoger. Der var det ofte tynningsarbeid. Jeg tror det var første gang i 1972 ideen kom om å tynne i tida før jul, og da med tanke på juletre, og noe salg. Det var nok starten, og jeg var med, sier Jostein.

Norsk gran, det var juletreet ennå gjennom 80 og 90– årene.

– Jeg tror det var i 1999 jeg for første gang plantet edelgraner i området Fjurruplassen, innunder bergene, og noen oppe på dem. Slik har det da blitt i årene etter, og jeg høster rundt 160 trær i året, sier han som i dag er pensjonist, og stortrives med jobben med å pleie trærne fra de plantes 10–20 cm høye, og høstes i desember 7–10 år senere, vel to meter høye.

200 trær klar for salg

Om lag 200 trær har han blinket ut som årets juletrær, 40 av dem regner han med blir stående til neste jul.

– Hvor krevende er det å produsere juletrær?

– Trærne må stelles gjennom hele vekstperioden. De må passes, og i mai og juni kniper vi nyskudd. Vi må holde igjen så toppene ikke blir for lange. Skal jeg få den kvaliteten på trærne jeg målsetter, og kundene vil ha, så må trærne stelles i hele vekstperioden. Nå er det da slik at jeg trives meget godt med dette arbeidet. Trærne som meg her ved sjøen har en fantastisk plass å eldes på, sier pensjonisten.

Han tar et overblikk over feltet, ser at her blir det trær jula 18 og 19 og 20 og bortetter...

– Jeg må få lov å si at dette ikke er bare mitt verk. Det kreves endel jobbing fra trærne plantes og oppfølging til ferdige juletrær. Sønnen min Per Steinar gjør en stor jobb, og flere i familien er ivrige, sier sjefen.

Det gir gode resultater. Brevik er medlem i «Trøndelag Juletrelag», et medlemslag med flere titalls juletreprodusenter. Årlig kårer de hvem som høster de fineste trærne. I fjor var Brevik Vinneren, i år ble det andreplass. Det er han tydelig fornøyd med.

Kornband

Mer en skogrydding var det innhøstinga av kornet i 1971 som ble den virkelige starten på juletresalg.

– Det var et fryktelig styggvær den høsten. Det regnet og regnet og regnet. Så kom det snø, gårdbrukerne fikk ikke all poteten opp av jorda, men de fikk ikke av alt kornet. Skurtreskene gikk både i januar og februar året etter. Her på Skatval sto kornet, havren, snøen la seg ned på bakken, kornaksene stakk opp. Før jul, etter dette været, skar vi fem mål med havre, brukte «sjurru» og ljå. Tanken slo oss, kanskje vi skulle forsøke å selge kornband. Ja, så dro vi til Trondheim, og solgte en masse kornband. Vi gikk fra dør til dør, sier Brevik.

Det var før jul i 1971. Her innrømmer Jostein at det var faren og en annen kar som i hovedsak i snøen skar de fem målene og laget kornband.

– Uansett, opplevelsen av å være i Trondheim og selge kornband, det fødte tanken om salg av juletre og juletreproduksjon. Slik ble det da etterhvert. Faktisk var det flere kjøpere av kornband som spurte om vi ikke også hadde juletrær, sier Brevik.

I slutten på 80–tallet ble de første vordende juletre, norsk gran, plantet på Fjurruplassen, omlag ti år senere kom edelgrana. De første årene foregikk salget på Torget, senere Buran.

Lengst mulig

Denne mannen fra Fjurruplassen har håndtert trevirke i hele sitt yrkesaktive liv. Han er helstøpt snekker, med flere tiår på Trønderverftet i Hommelvik, og skyter inn at her fant han en interessant og allsidig jobb. Senere fortsatte han med hammer og sag på Værnes og deretter i Forsvarsbygg.

Så er det Jostein og juletreet hjemme i stua.

– Jeg har hatt gran i alle år. Sjøl vil jeg ha det langt ut på nyåret. Det kommer nye, lysegrønne, fine skudd. Da er det «for gæli» å hive det ut. Men samboeren vil ikke ha det like lenge som meg, så vi finner en middelveg her da, sier Jostein Magne Brevik.