Det er hyggelig å merke seg at Espen Grandalsmo fra Rødt nå anerkjenner at det ikke bare er lovlig å stille vilkår om aktivitet for mottakere av økonomisk sosialhjelp, men at det også er pålagt dersom mottakeren er under 30 år, med mindre tungtveiende grunner taler mot det. Dette står i sterk motsetning til det som ble uttalt forrige uke, hvor det ble påstått at en slik praksis var ulovlig. I ettertid kan denne konklusjonen synes å minne noe om en frirettslig konstruksjon basert på politisk føleri.

Kommunestyret fattet torsdag et vedtak om at det skal stilles krav om aktivitet for unge sosialhjelpsmottagere under 30 år. Hva denne aktivitetsplikten skal bestå i, vil være opp til NAV, som har et stort skjønnsmessig handlingsrom, å vurdere. Denne vurderingen må naturligvis ta utgangspunkt i mottakerens evner og hva som er tjenelig i den enkelte sak, men også hensynet bak kravet til aktivitet i sosialtjenesteloven må iakttas. Å kategorisk avvise en oppmøteplikt fordi den i alle tilfeller vil være uhensiktsmessig, slik Grandalsmo gjør, er forhastet. Jeg vil tro at det i enkeltsaker vil være et selvstendig mål å innarbeide struktur i hverdagen til den enkelte, og et oppmøte med eller uten veiledning og arbeidssøking vil kunne bidra til dette. Verken Grandalsmo eller undertegnede trenger imidlertid å bruke mye energi på å diskutere innholdet i aktivitetsplikten. De vurderingene gjør NAV selv. Kommunestyret har imidlertid uttrykt en klar forventning om at man forholder seg til sosialtjenesteloven på dette punkt.

Det påstås videre at fjerningen av ordlyden «alle» i vedtaket er en slags innrømmelse av skyld fra de borgerlige partiene. Det ble forklart at denne endringen ikke innebærer annet enn at man ønsker å gjennomføre aktivitetsplikt for de under 30 år først, for så å gjøre oss opp noen vurderinger før vi går videre. Kommuner som har gode erfaringer med dette har innført aktivitetsplikt for alle.

Grandalsmo angriper deretter ordførerens sammenligning av studenter, soldater og unge hjemmeboende sosialhjelpsmottakere. Når det legges ukritisk til grunn at en fulltidsstudent reelt har en inntekt på 278 937 kroner fordi vedkommende har en jobb ved siden av studiene, er dette intet annet enn en avsporing fra diskusjonen. Påstanden baserer seg på et feilaktig premiss om at fulltidsstudenter har en arbeidsevne som sosialhjelpsmottakere ikke har. Den veiledende satsen på 3 900 kroner er, i likhet med en soldats godtgjørelse, eksklusive bokostnader. En student vil til sammenligning ha mindre igjen av studielånet etter at husleien er betalt. Det må være et selvstendig mål at det ikke skal lønne seg å leve av offentlige ytelser. Grunnlaget for vår felles velferd ligger i at befolkningen jobber. Da må velferdsordningene bidra til at de som kan, gjør nettopp det.

Det er dessuten et tankekors at man med en veiledende sats på 5 500 kroner, slik Rødt har tatt til orde for, måtte ha oversteget om lag 40 % stilling i en ufaglært stilling hos kommunen for å sitte igjen med mer enn en hjemmeboende ungdom under 30 år på sosialstønad, etter at skatt og bokostnader er trukket fra. Ser ikke Rødt at dette kan være problematisk?