Alle åtte vet av egen, bitter erfaring hva det vil si å slite med psyken. De kjenner de negative tankene, de vet hvordan det er å kjenne på angsten, føle at de er til bryderi, tro at omgivelsene ser skjevt på dem.

De har én frihavn – dagsenteret. Der kan de samles enten de har en god eller dårlig dag, være fri, møte andre mennesker, ha et sosialt liv i en tilværelse der det ellers er altfor lett å stenge seg inne med vonde, gnagende tanker.

Nå gruer de til kommunestyrets budsjettmøte på mandag. De frykter at de vil miste den eneste frihavnen de har.

Nedprioritert

– I budsjettforslaget foreslår rådmannen nemlig å ta bort en 50 prosent stilling i psykiatritjenesten. Det betyr at vi ikke får beholde dagsenteret. Samtidig blir det vanskeligere å få hjelp når vi trenger det, sier Laila Holås.

Hun snakker ikke for sin egen del. Hun har kommet seg ovenpå igjen etter en vond periode der også hun har slitt med psykiske plager. Men hun vet hva det vil gjøre med mange av de andre hvis dagsenteret forsvinner, hvis det blir vanskeligere å komme inn til samtale – hvis de psykisk syke blir prioritert ned, vil det ramme de svakeste i samfunnet.

– Jeg hadde hørt om dagsenteret, men trodde ikke det var noe for meg. Men etter den første dagen jeg var der, så jeg bare fram til neste gang, sier Fredrik Nygård.

På dagsenteret fins det tre forbudte tema: Politikk, religion og sykdom. Hva snakker de om da?

– Dagligdagse ting. Vi strikker veldig mye, det er mye god terapi i det. Vi spiser sammen, vi har en lett tone, vi har masse humor.

Rus og alkohol

Dagsenteret er én ting. Mulighetene for å få komme inn og snakke med noen når de vonde tankene melder seg, blir også dårligere. Ventetiden for å få komme inn til samtale, blir lenger enn den er i dag.

– Mange sliter med rus og alkohol. Når psykiatritjenesten ikke har mulighet til å ta den nødvendige samtalen, er veien tilbake til misbruket veldig kort, sier Vivian Bergquist.

Gruppen på åtte mener også at nedskjæringer i psykiatrien ikke bare rammer dem selv. Det rammer hele samfunnet.

– Se for eksempel de som har vært skrevet om miljøet på skolen. Det er en del av det samme. Et dårligere psykiatritilbud får ringvirkninger for rubbel og bit, mener de og frykter også at det for mange ender med at de blir innlagt på DPS, Distriktspsykiatrisk senter.

Sårbart

I budsjettkommentarene vedgår rådmannen at redusert bemanning til gjøre tjenesten svært sårbar, spesielt i ferier og ved sykdom.

Psykiatritjenesten er i dag et lavterskeltilbud til personer med psykiske lidelser, mennesker som har behov for å snakke med noen. Men med redusert bemanning vil psykiatritjenesten i praksis være avviklet som lavterskeltilbud, heter det i rådmannens budsjettkommentar.

Sektorsjef Inge Falstad bekrefter at redusert bemanning vil føre til lengre ventetid for å få komme in til samtale.

– Spørsmålet er hvor lang ventetid vi kan ha og fortsatt kunne kalle det et lavterskeltilbud. Noen fasit på det har jeg ikke, sier han.

Sektorsjefen avviser samtidig at den foreslåtte nedskjæringen er en konsekvens av et budsjett uten eiendomsskatt på boliger, hytter og næringseiendom.

Asylmottak

– Det er mer en konsekvens av at asylmottakene blir avviklet. Kommunen mister tilskudd som har vært brukt til dette tilbudet. Samtidig blir det noen færre brukere. Det er bakgrunnen for dette forslaget, sier han.

– Brukerne selv sier at nedskjæringen rammer de svakeste. Hva tenker du om det?

– Jeg skulle gjerne ha unngått å måtte skjære ned. Men jeg ser ikke at vi kan ta penger andre steder. Forslaget er ikke godt, men vi har heller ikke noe alternativ. Innen helse og omsorg har vi mange svake grupper å forholde oss til, sier sektorsjef Inge Falstad.