– Jeg skal bygge ut eiendommen, sier en bestemt Finn Radmann (79), som viser rundt innerst i Rønningsvegen på Vikhammer hvor han planlegger å bygge 70 nye leiligheter.

Første gang prosjektet ble lansert ble 80 prosent av de planlagte leilighetene solgt etter første visning. Men mye motstand og utsettelse av byggestart gjorde at leilighetene ikke ble bygd den gangen.

Nå regner Radmann med å ha en revidert reguleringsplan klar ved årsskiftet, og han jobber for å kunne starte byggingen i løpet av neste år.

Vikhammer Boligpark

Finn Radmann bodde i Hommelvik med foreldrene sine før han i 1959 kjøpte eiendommen «Haugheimen» og flyttet til Rønningsvegen på Vikhammer. På 70-tallet kjøpte han naboeiendommen av familien Abrahamsen, slik at Radmann totalt eide og disponerte cirka åtte mål.

I 2003 ble det utarbeidet tegninger for et byggeprosjekt med totalt 60 leiligheter på eiendommen. «Vikhammer Boligpark» var en av utbyggingsprosjektene, med totalt rundt 1500 nye boliger, som ble innmeldt til revideringen av kommunens arealplan.

Motarbeidet

Planene for en storstilt utbygging av leilighetsbygg i Rønningsvegen ble møtt med massive protester fra naboer i hele området.

–Jeg startet planleggingen av dette prosjektet allerede i 1997. Det ble gjort forsøk politisk for å stoppe byggeplanene vi hadde den gangen. Det var mitt prosjekt i Rønningsvegen og et byggetrinn på Vikhov, som ble godkjent av Malvik kommune, men ikke fikk lov til å starte utbyggingen før i 2007, sier Finn Radmann.

På grunn av mye motstand og andre forretningsprosjekter som krevde kapital, valgte Radmann å selge deler av eiendommen. Men nedre del ble aldri betalt før kjøperen gikk konkurs. Noe som gjorde at Radmann ble sittende med hele eiendommen.

«Monsterbolig»

En del av eiendom hvor det nå er planlagt en større enebolig, ble skilt ut og solgt. Dette byggeprosjektet har også fått flere klager fra naboene, og er omtalt som en monsterbolig som trekker utnyttelsesgraden i lengste laget. Men ifølge Finn Radmann har han tinglyst et forbehold om utbyggingsrett for den eiendommen ved realisering av hele byggeprosjektet.

– Jeg ga opp hele prosjektet i 2006, men tok opp planene igjen for et par år siden. Den tinglyste utbyggingsretten jeg har betyr det bare er jeg som kan bygge på eiendommen, hevder Finn Radmann.

Gikk ikke videre

Under et byggemøte med kommunen i 2015 ble Radmann gjort oppmerksom på at tillatt utnyttelsesgrad (BYA) er endret etter at de opprinnelige planene ble godkjent i 2006. Den gangen var utnyttelsesgraden 30 prosent, men er senere endret til 40 prosent.

– For å få full utnyttelse av eiendommen valgte jeg å ikke gå videre med den opprinnelige reguleringsplanen, men revidere planene for å få utnyttet den økte utnyttelsesgraden som gir plass til noen flere leiligheter, sier Finn Radmann, som regner med at nye krav til fortetting og utnyttelse av arealene gjør at det reviderte boligprosjektet vil bli godkjent av kommunen.