På Kvislabakken vokser og lever en Bregneplante fra 1924. Inneplanten får vann, ikke noe annet, resten ordner seg selv.

Den som sier det er Jorunn Aa (93) i Kvislabakkveien i Stjørdal.

Hun sier vi kan ta bilde av planten, ikke så farlig med meg, sier hun.

Har aldri vært i avisa før. Ja ja, en gang må være første gangen, Jorunn plasserer seg i sofaen ved siden av den digre planten, og dermed var det gjort, bilde ble jo fint det sier hun, nå er både plante og kjerring kjendiser, flirer Jorunn.

Grautgave

Jorunn forteller at moren hennes fikk platen av en nabokjerring i Hemne da hun ble født for 94 år siden på februar neste år.

– Det var slik den gangen at naboene gikk med barselsgave, «Grautgave», eller som vi sa i Hemne, «Sendamat», når det hadde kommet til småfolk på gårdene, sier Jorunn.

Langt og godt liv

– Men, hva i all verden, hvorfor har planten holdt seg så godt i alle disse årene?

– Planten som bærer navnet Sløraspargesbregne har hatt et langt og godt liv, like langt som mitt, sier Jorunn humoristisk.

Historien om den gamle planten er som sagt en «Grautgave» fra en nabokjerring.

– Da jeg flyttet hit til Stjørdal, først til Elvran for seksti år siden, ble planten igjen på heimgården min ute i Hemne, forteller bregneeieren.

– Foreldrene mine tok vare på planten mens de levde, planten fikk et godt stell av mamma. Senere var det yngre folk i familien som overtok både gård og plante. Så ble gården solgt ut fra familien, planten kom til meg for to år siden, så dermed ble den gjenforent med meg.

Hentet av datteren

Planten var ikke i sin aller beste form når den kom til Stjørdal for to år siden.

– Det var datteren min Anne Marie som hentet den, sier Jorunn. Planten var litt pjusk når den kom hit, nå har den kommet seg og lever et godt liv der den står.

Nå står planten i et hjørne i den trivelige stua på Kvislabakken. Planten er diger, de lengste greinene er over to meter lange.

– Planten får vann hver dag, skal ikke ha noe gjødsel eller noe anna næringsstoffer, forteller Jorunn.

Hun syns det er litt artig når en tenker på den lange historien bak planten.

Brudbuketter

Det er mange som har knipset av blar på planten og brukt det i brudebuketter. Da jeg og Sivert giftet oss i Hemne i 1951 brukte jeg også blader fra denne planten i min brudebukett.

– Vet du om det planter av denne type som er like gamle?

– Nei, det har jeg ikke peiling på. Det hadde vært artig å vist hvor gammel den kan bli, og om det finnes planter av denne sorten som er like gamle. Hvis det er noen der ute som vet noe om det hadde det vært artig å få vite, avslutter Jorunn Aa.