Stig Morten Welve i Sandfjæra barnehage i Malvik tror det er viktig med både kvinner og menn blant de ansatte.

Barn i barnehager med høy andel mannlig ansatte gjør det bedre på språk- og regnetester i småskolen, viser en ny forskningsstudie.

– Det eneste vi finner som har utslag for hvordan det går med barna senere, er andelen menn, sier Nina Drange til Stavanger Aftenblad.

Forskerne Nina Drange og Marte Rønning i Statistisk sentralbyrå (SSB) har undersøkt hvordan ulike faktorer i barnehagen påvirker barna de tre første årene på skolen. Forskerne finner «ikke dekning for at personalets utdanning, erfaring, stabilitet eller andelen med innvandrerbakgrunn blant de ansatte påvirker barnas kognitive utvikling».

Fredag var det ekstra glatt i rutsjebakken ved Sandfjæra barnehage. Én etter én tar ungene fart, og legger seg langflate nedover bakken.

– Se på meg! Se på meg da! roper de frydefullt, før de kjapt er på retur igjen opp bakken.

Stig Morten Welve strekker ut hånda for å hjelpe ei som sliter med fotfeste på det isglatte underlaget. Han tror variasjon er viktig i barnehagene.

–Det er ikke nødvendigvis slik at menn i barnehagen er rollemodeller for guttene, men det er likevel viktig med variasjon i rollemodeller, sier Welve.

Han mener at det er viktig å være flere menn i samme barnehage for å få til en mer blandet gruppe med ansatte.

Barna trenger mangfold

Linn Asmussen, styrer ved Sandfjæra barnehage i Hommelvik, synes forskningsstudien er en interessant undersøkelse, men at den likevel er vanskelig å ta stilling til.

- Det er uvisst hvilke faktorer som spiller inn i forskningen. Har de undersøkt i barnehager med høy eller lav kompetanse? Eller barnehager som spesialiserer seg på språk?

Asmussen fokuserer også på mangfoldet, og mener at ulik kompetanse, kultur, alder og etnisitet er alle faktorer som avgjør kvaliteten på barnehageopplevelsen.

- Forskning viser at barn gjerne identifiserer seg med personer som er lik seg selv, og da er det viktig å ha et variert personale.

Blåst opp i media

Christian Hognes, pedagogisk medarbeider i Geitspranget Naturbarnehage mener undersøkelsen gir et unyansert bilde av virkeligheten.

Hognes og hans mannlige medarbeidere utgjør 45 % av personalet i Geitspranget Naturbarnehage. Han tror ikke at bedre læring avhenger av kjønnet til de ansatte.

- Det som er synd med slike undersøkelser er at de kan gi et feil fokus på hvilken jobb damer gjør i barnehager. De trenger også annerkjennelse, sier Hognes.

Han synes sammensetningen av personalet er viktigere enn hvor mange menn som er ansatt.

- Jeg har litt problemer med å se at det er utelukkende menn som er årsaken til bedre kognitiv utvikling. Kjønnsblanding i tillegg til god faglig kompetanse tror jeg er nøkkelen.

Han utdyper:

- Det handler om hvordan man er som menneske – hvilket menneskesyn og engasjement man har.

Daglig leder i Geit-spranget naturbarnehage, Margunn Stokhaug Hoås mener det er viktig med flere menn i samme barnehage for å menn til å trives.

–Det er viktig med flere mannfolk i samme barnehage, for ut i fra min erfaring blir da sannsynligheten større for at de blir værende.

Tøffere lek

Wenche Pedersen, styrer i Egga Barnehage i Meråker, mener at det er viktig at begge kjønn blir representert i barnehagen.

- Folk er individuelt forskjellige, og det avhenger ikke nødvendigvis av kjønn.

Pedersen har likevel observert at menn kan ta initiativ til mer fysisk lek enn damene, men at også dette kan være tilfeldig, uavhengig av kjønn.

I likhet med Pedersen har Margunn Stokhaug Hoås, daglig leder ved Geitspranget Naturbarnehage, oppfattet at leken kan utspille seg annerledes med sine mannlige kolleger.

- Jeg har observert at leken er forskjellig, men slike ting kan variere fra person til person.

Stokhaug Hoås setter pris på en kjønnsbalansert arbeidsplass, og har gode erfaringer med menn i barnehage.