Natt til lørdag 13. januar døde tidligere rektor og lokalpolitiker i Stjørdal og senere sogneprest i Malvik, Bjørn Teodor Hesselberg, etter lengre tids sykdom. Kampen han kjempet mot sykdommen kan nok best illustreres av at han på julaften gjennomførte sin siste gudstjeneste i Malvik, ved kapellet i Mostadmark. Få dager senere i romjula ble han kjørt til sykehuset, årsaken var tiltagende sterke smerter forårsaket av kreftsykdommen.
Så vidt inn i det nye året trekker Bjørn pusten for siste gang, og det jordiske livet er for hans del over.
– Jeg har kone, jeg har barn og barnebarn som jeg gjerne skulle følge noen år til. Det betyr ikke at jeg er redd for å dø. Men det betyr at jeg har lyst å leve, sa han.
– Jeg har lyst til å leve
Etterlater seg mange spor
Igjen sitter kona Bergljot, de 6 barna og de 14 barnebarna. Sporene etter Bjørn er mange, kanskje først og fremst er de levende og synlige på Skatval, ved Aglo videregående skole, opplæringssenteret og barnehagen, et åpent samfunn hvor Bjørn Hesselberg var arkitekten og mannen bak den store skoleutbygginga og selve drifta. Hesselberg kom til Aglo som rektor i 1985, med 25 elever den gang. Noen år etter århundreskiftet ga Hesselberg seg, elevtallet var da et par hundre.
Aglo var på ingen måte nok for energibunten Hesselberg. Det kom til syne i hans interesse for det lokalsamfunnet han virket i. Kristelig Folkeparti var selvsagt hjemmet for ham. Ikke mindre enn seks ganger ble han valgt inn i Stjørdal kommunestyre, 24 år satt han der inntil han i 2011 takket for seg.
Skole og oppvekst var de store områder for Hesselberg, samt edruskapspolitikken.
Det som kanskje mest skilte Bjørn Hesselberg fra politikerne på den borgerlige side, var hans sans for å få størst mulig flertall bak beslutningene. Og han var den mest åpne lokalpolitikeren for å også arbeide sammen med for eksempel Arbeiderpartiet.
Skolepolitikk var sentral for denne politikeren, i det hele tatt oppvekstvilkår i bredeste forstand.
Samfunnsbygger
Godt voksen bestemte Bjørn seg for å gjøre som sin far, Rolf, han ville bli prest. Han ble ordinert i Værnes kirke i 2010. Sognepreststillingen i Hommelvik sto da klar for den nye presten.
Ingen tvil om at det var Bjørns sterke vilje som gjorde det mulig å gjennomføre gudstjenesten julaften. Han hadde kraftige smerter. Sønnen Sverre sier at faren var en fighter. Det viste han julaften også ut over gudstjenesten.
– Han ordnet med ribba lille julaften, og på julaften sørget han for steikinga. Han likte alltid godt at vi storfamilen var samlet rundt middagsbordet, sier Sverre.
Bjørn Hesselberg var en samfunnsbygger, med et øye på alle i samfunnet, ikke minst de som slet. En særegen evne hadde han, han smilte til alle, et ekte smil.